Av med silkehanskene, Bjørnar Allgot!

Innlegg: Målfrid J. Frahm Jensen, utdannet hjelpepleier som selv har type 1-diabetes. Hun har vært mangeårig tillitsvalgt i Diabetesforbundet

GENERALSEKRETÆR Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet skriver i sin blogg i Dagens Medisin at juleønsket fra oss med diabetes til helse- og omsorgsminister Bent Høie, er trygghet. Allgot skriver blant annet at moderne hjelpemidler som FreeStyle Libre kan gi oss den tryggheten som ønskes, og at det å kunne regulere blodsukkeret er avgjørende for å leve godt med diabetes.

Forstår Bestillerforum, byråkrater og politikere hva som ligger i «å leve godt med diabetes»?

REGULERINGEN. Allgot viser til følingsproblematikk hos barn og unge, som selvfølgelig er en stor utfordring, hvor moderne hjelpemidler kan øke tryggheten. En annen synsvinkel og argumentasjon for å få refusjon, er å se på konsekvensene av dårlig blodsukkerregulering ved type 1-diabetes.

Diabetesforbundet, hvor jeg selv var tillitsvalgt fra 1988 til 2004, snakker i dag lite i det offentlige rom om de alvorlige konsekvensene som kan ramme personer med type 1-diabetes. Man skal ikke male fanden på veggen, men når fanden kikker deg i hvitøyet, er det vel på tide å ta av silkehanskene, og slåss.

NORMALISERINGEN. Hvorfor sier ikke forbundet høyt at type 1-diabetes er en alvorlig, komplisert og kompleks sykdom som kan gi oss alvorlige behandlingskrevende komplikasjoner uten optimal blodsukkerregulering?

Gikk vi oss vill i normaliseringen av det å leve med type 1-diabetes på 1980- og 90-tallet? Tonet vi ned alvoret med mantraet om at man kunne spise det man ville, bare man satt nok insulin? Og så oppdaget vi etter hvert at teoriens enkelhet ikke lot seg gjennomføre i praksis.

Blodsukkerregulering handler ikke bare om å sette nok insulin til en gitt mengde mat. Det handler også om hvor man setter insulinet, når man gjør det, den psykiske helsen, hva man har gjort, skal gjøre, ikke skal gjøre, og det man spiser og drikker.

ALVORET. Ble komplikasjonene redusert av normaliseringen? Fikk vi mer statlig støtte, bedre hjelpemidler og gode diabetesteam i diabetesomsorgen? Ble det lettere å leve med diabetes med å nedtone alvoret?

Type 1-diabetes er alvorlig, og dårlig blodsukkerregulering koster samfunnet dyrt. Vi trenger moderne hjelpemidler på refusjon for å få god blodsukkerregulering, og for å unngå behandlings- og kostnadskrevende komplikasjoner som blindhet, amputasjoner, nyresvikt, mage- og tarmskader, nerveskader, hjerte- og karlidelser, impotens, og stivhet i muskulatur og ledd.

FORSTÅELSEN. Jeg begriper ikke at byråkrater, Bestillerforum, politikere og helseminister Bent Høie (H) ikke skjønner at det er god helse- og samfunnsøkonomi i å forebygge komplikasjoner. Moderne hjelpemidler kan gi økt motivasjon til å måle, og dermed også bedre blodsukkerregulering.

Andre vestlige land har skjønt dette, men ikke Norge. Allgot har rett. Norge er en fossil i så henseende.

NYTTÅRSØNSKET. Mitt nyttårsønske til Diabetesforbundet er at de får av seg silkehanskene og får byråkrater, Bestillerforum og politikere til å skjønne alvoret med type 1-diabetes – og hvor viktig det er med god blodsukkerregulering for å forebygge behandlings- og kostnadskrevende komplikasjoner.

Mitt nyttårsønske til Høie er at han skjønner dette: Moderne hjelpemidler på refusjon er nemlig god helse- og samfunnsøkonomi.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er poet/forfatter og initiativtaker/medforfatter til heftet «Diabetes og psykiske lidelser». Hun arbeidet ved Stavanger Universitetssjukehus fra 2009 til 2015.