Innvendinger mot Helsedatautvalgets forslag

Tidligere i år ble Helsedatautvalgets rapport «Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata» overlevert til Helseminister Bent Høie.

Hensikten med rapporten var å utrede et bredere og mer effektivt system for behandling av helsedata, etter at blant annet HelseOmsorg21-strategien anbefalte endringer innenfor helsedata-området.

Klare anbefalinger
Utvalget kom med klare anbefalinger, som blant annet at kravet om forhåndsgodkjenning fra Datatilsynet og/eller de regionale komiteene for medisinsk helsefaglig forskningsetikk (REK) før tilgang til helsedata avvikles.

I tillegg ønsket utvalget at:

• Det etableres en nasjonal tjeneste som ivaretar alle forvaltningsoppgaver for å kunne gjøre helsedata tilgjengelig for forsvarlig sekundærbruk til alle legitime formål.
• Første versjon av en helseanalyseplattform realiseres raskt og bygges ut over tid med nye datakilder og analyseverktøy under et strengt kvalitetsgodkjennings- og informasjonssikkerhetsregime, hvor personvernet er ivaretatt.
• Demografiske og sosioøkonomiske data på individnivå gjøres tilgjengelig på en helseanalyseplattform, enten fra SSB eller fra andre kilder i statsforvaltningen.

Utvalgsleder Marta Ebbing sa den gang til Dagens Medisin at hun håpet helse- og omsorgsdepartementet ville sende rapporten på høring. Det ble gjort, og fristen for å komme med høringssvar ble satt til midten av desember.

Kritiske
En gjennomgang av høringssvarene Dagens Medisin har gjort, viser at de fleste instansene er enige med utvalget beskrivelse av situasjonen og problemene med å få tak i Helsedata.

Imidlertid mener flere at forslagene er premature og krever nærmere utredning. Det gjelder blant annet De nasjonale forskningsetiske komiteene, Legeforeningen og Helse Sør-Øst. Datatilsynet er spesielt kritiske.

– Gitt mandatets omfang og tidsramme oppfatter vi at utvalget ikke har hatt mulighet til å etablere et forsvarlig beslutningsgrunnlag for «flertallets» forslag til endringer. Vi oppfatter derfor at rapporten har begrenset verdi som en besvarelse av utvalgets mandat. Forslagene til løsninger mangler blant annet konsekvens-, risiko- og sårbarhetsvurderinger som er av sentral betydning for beslutninger om bruk/behandling av befolkningens sensitive opplysninger, skriver Datatilsynet i sitt høringssvar.

– Som forventet
Marta Ebbing, fagdirektør helseregistre ved Folkehelseinstituttet og utvalgsleder i Helsedatautvalget, sier at det er positivt at så mange ga høringssvar.

– I tillegg er det positivt at det var mye meninger blant svarene. Jeg oppfatter at de fleste er enige i det vi foreslår, sier hun.

Ebbing sier at de fleste høringssvarene var som forventet, også kritikken fra Datatilsynet.

– Det aller sikreste med tanke på personvernet hadde jo vært å ikke behandle helsedata i det hele tatt. Men da er det mange andre hensyn vi ikke får ivaretatt. Vi er nødt til å bruke helsedata slik at vi kan følge individer over tid og i ulike deler av tjenestene, det er det som gir nyttig kunnskap som kommer både samfunnet og den enkelte til nytte. Det er altså ingen løsning å la være å bruke helsedata, sier Ebbing.

Håper på modernisert regelverk
Hun har også merket seg at det er flere som påpeker at flere elementer i rapporten ikke er grundig nok utredet, og understreker at utvalget også selv bemerket at det måtte gjøres mer arbeid på området før man kunne iverksette tiltakene.

– Derfor er det bra at Helse- og omsorgsdepartementet holder i saken, og at Helsedataprogrammet i Direktoratet for e-helse har tatt opp mange av ballene, sier hun.

Utvalgslederen håper fremover at regelverket vil bli modernisert og lettere å bruke.

– Jeg håper også overgangen til ny personopplysningslov vil bli sømløs. I tillegg håper jeg vi får organisert en tilgangsforvalter for helsedata som vil gjøre tilgangen enklere og bedre. Til sist håper jeg det vil bli enklere for alle databehandlingsansvarlige for helseregistrene og helseundersøkelsene å oppfylle personvernkravene gjennom bedre personvernløsninger som kommer alle til gode, både for datakilder i og utenom en helseanalyseplattform, sier Ebbing.