– Jeg ville ikke lage for mange diagnosespesifikke strategier

Se Bent Høie (H) og Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, snakke om Nasjonal diabetesplan.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Denne uken la helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) frem Nasjonal diabetesplan. Ifølge helseministeren innebærer det at helsetjenesten nå skal bli bedre på forebygging av diabetes.
– Planen handler om hvordan man bedre skal mestre et liv med diabetes, og gi bedre behandling og oppfølging. Planen har en spesiell oppmerksomhet rundt barn og overgangene i livet, utbroderer Høie.

For eller mot?
Programleder Markus Moe påpeker at Høie og Høyre tidligere har sagt at å legge frem en diabetes-plan ikke var en god idé.

Noe som blant annet førte til at generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, trillet terningkast tre på helseministeren tidligere i år.
– Hvordan er det å fremme en plan du egentlig er i mot?
– Jeg er ikke mot planen og tiltakene i planen. Det jeg hadde som holdning, var at jeg ikke vil lage for mange diagnosespesifikke strategier og planer, når hovedutfordringene ofte er like, og flere av virkemidlene handler om å endre hvordan vi jobber i tjenesten, sier Høie.
Nå uttaler imidlertid statsråden at han er godt fornøyd med resultatet i handlingsplanen.
– Når vi nå først har laget en plan, så mener jeg den er blitt veldig god – ikke minst takket være samarbeidet med Diabetesforbundet. Nå skal vi jobbe med å gjennomføre den planen. Det er det som er oppdraget.

– Fokus på barn
– Vi vet at det å få diabetes har stor innvirkning på livet, for den det gjelder og familien. Å få god hjelp til dette er viktig, sier Høie og viser til at et viktig tiltak i planen er å gi god informasjon til foreldre som har barn med diabetes.

Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet, erklærte lanseringsdagen for en jubeldag, og sier at tiltakene i planen er veldig bra.
– Noe av det aller viktigste er overgang barn og unge. Tyve prosent av ungdom mellom 10 og 20 år får ikke til diabetes reguleringen. Og får begynnende komplikasjoner mellom 20 og 30 år. Og det må vi forhindre. Derfor er denne innsatsen viktig, sier generalsekretæren.

Må utrede kapasitet
Allgot mener også at kartlegging av kapasiteten i spesialisthelsetjenesten er et problem som er viktig å adressere.
– Jeg hørte nettopp om en som ble henvist spesialist – han fikk time om ett år. Det betyr at volumet på tilbudet er for lite, sier han.
Allgot trekker også frem at diabetesregisteret for voksne nå må på bena.
– Nå må vi bare få gjennomført det, slik at vi vet hva vi gjør og hvordan det går, slik at vi kan sette inn de riktige tiltakene fremover.

Kan holde tilbake finansiering
Tallet på registrerte i det voksne diabetesregisteret mener Høie er altfor lavt.
– Dette må vi nå se på, som en oppfølging av denne planen: Hvordan vi kan sørge for at det meldes inn flere pasienter og mer data. For skal et slikt register ha verdi, så må det brukes av tjenesten, sier han.
Nå vil helseministeren utrede hvordan de kan holde tilbake finansiering, dersom sykehusene ikke rapporterer inn tilstrekkelig til de medisinske kvalitetsregistrene.

– Jeg mener å rapportere inn er en del av å utvikle tjenesten, som er en del av oppdraget, sier han.

Høie og Allgot diskuterer ellers tilgangen på digitale hjelpemidler som glukosemålere og Allgot forteller hva som blir det viktigste i diabetesbehandlingen fremover. Gå tilbake til toppen av artikkelen, for å se hele debatten!

Powered by Labrador CMS