Innfør «fritt fysioterapeut-valg» og få ned ventelistene

Kjære helseminister: Jeg ønsker ikke et øre i driftstilskudd, men kan pasientene få trygderefusjon hos meg likevel?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Bjørnar Johannesen, fysioterapeut ved Tasta Helseloft

Kjære Bent Høie. Jeg er selv godt etablert som helprivat fysioterapeut, og kan egentlig leve bra på det jeg tjener på forsikringskunder og andre med god råd, men det ville vært feigt og egoistisk av meg å bare lukke øynene og snu ryggen til alle de pasientene som faller mellom to stoler: De som ikke får plass hos avtaleterapeutene, og som heller ikke har god nok økonomi til å bruke oss helprivate. Og bare så det er klinkende klart: Vi helprivate behandler/avviser svært mange pasienter som oppfyller inntakskriteriene som avtaleterapeutene prioriterer etter, vi tar oss ikke bare av pasienter med «småplager» som kan nedprioriteres av det offentlige.

I januar 2018 får vi to nye gledelige lovendringer: Fysioterapi blir en lovpålagt tjeneste i kommunehelsetjenesten og «direkte tilgang uten henvisning». Intensjonen med direkte tilgang er god, men det må presiseres tydelig for alle: Det vil fortsatt kun være hos dagens avtaleterapeuter pasientene kan få trygderefusjon. Og det vil fortsatt kun være hos dagens avtaleterapeuter pasientene kan bruke sitt «frikort egenandelstak 2», eller spare opp til dette. Alle de ønskede gevinstene med direkte tilgang, som kortere ventetid, færre behandlinger eller avlastning av hardt pressede fastleger, vil ikke oppnås før flere fysioterapeuter får behandle med trygderefusjon.

Nå tror du kanskje jeg roper etter flere driftstilskudd? Nei, jeg ønsker å fjerne det absolutte kravet om at fysioterapeutenha avtalehjemmel for å kunne kreve trygderefusjon. Jeg mener det er fundamentalt feil at et driftstilskudd skal være inngangsbilletten for å kunne gjøre dette; at fysioterapeuter med driftsavtale får både direkte pengestøtte (421.020kr i året), og monopol på å kunne behandle refusjonspasienter.

Fysioterapi må bli en pasientrettighet. Mitt forslag: Innfør «Fritt fysioterapeutvalg» og la alle autoriserte og kvalitetssikrede fysioterapeuter få behandle med trygderefusjon, uten at de nødvendigvis må ha et driftstilskudd. Vi lar heller trygderefusjonen følge pasientene slik at dette blir en pasientrettighet, og ikke en rett forbeholdt de om lag 3360 avtaleterapeutene i Norge.

Jeg mener at et driftstilskudd skal være et styringsverktøy som kun opprettes ved absolutt behov for å sikre et forsvarlig fysioterapitilbud i en kommune. Det er aktuelt i særlig to tilfeller slik jeg ser det:

1) Hvis en distriktskommune ikke får tak i en fysioterapeut uten. Da kan et distriktsdriftstilskudd opprettes for å gjøre det økonomisk attraktivt å jobbe her.

2) Hvis en kommune mangler fysioterapeuter med kompetanse innen behandling av visse pasientgrupper/diagnoser som skal prioriteres, hvor det er lange ventelister, og som ikke er så inntektsgivende med dagens takstsystem. Det gjelder eksempelvis behandling av nevrologiske pasienter eller barn.

I urbane strøk finnes det i dag mer enn nok fysioterapeuter som har kompetanse i behandling av de vanligste muskel-/skjelettplagene som man oftest ser på et institutt, og det er derfor helt feil prioritering av offentlige midler å opprette et tilskudd for å anskaffe en av disse. De 421.020 kronene bør heller fordeles gjennom folketrygden slik at de tilfaller pasientene og subsidierer behandlingene deres, og ikke lønna til noen få utvalgte fysioterapeuter. For denne summen kan mange fysioterapeuter behandle veldig mange pasienter gjennom Helfo-systemet.

Vi trenger ikke gå så langt som å fjerne driftstilskuddene til dagens avtaleterapeuter, men hadde jeg vært sjef for pengesekken, så hadde jeg nok avviklet disse tilskuddene gradvis over flere år, for eksempel ved naturlig avgang.

Disse forslagene bør være en vinn-vinn-situasjon for alle, også dagens avtaleterapeuter som vil få hjelp med å få unna de lange køene, og avlastning av pasienter som ofte har mer langvarige og sammensatte lidelser enn dem jeg møter som helprivat.

Kvalitetssikring og kostnadskontroll. Men før vi åpner opp, bør vi stramme inn og innføre både strengere kvalitetssikring og kostnadskontroll.

For å forbedre kvalitetssikringen, bør fysioterapeutene i Norge møte krav til etterutdanning. Dette burde vært en selvfølge når fysioterapeuter har fått en så stor og sentral rolle i det norske helsevesenet, og forvalter milliardbeløp med offentlige midler. Jeg foreslår at det lages en statlig modell med en form for «resertifisering» for å beholde en autorisasjon. I England for eksempel må fysioterapeutene registrere seg hvert andre år, og dokumentere faglig oppdatering. Kan vi lage en lignende modell i Norge?

Økt kapasitet får man ikke bare ved å øke antall terapeuter, men også ved å frigjøre kapasitet hos terapeutene, les: Vi må bli enda flinkere til å avslutte pasienter som egentlig er ferdigbehandlet, eller som ikke responderer på våre behandlinger.

Kontrollsystemene til Helfo må derfor forbedres for å fange opp de terapeutene som har en tilbøyelighet til å behandle pasienter langt flere ganger enn det som er nødvendig for den aktuelle problemstillingen.

Jeg liker egentlig ikke ordet «pakkeforløp» når vi snakker om pasienter, men ved mange av de vanligste muskel-/skjelettlidelsene, spesielt ortopediske problemstillinger, er det fullt mulig å lage pakkeforløp hvor pasientene i utgangspunktet tildeles et begrenset antall behandlinger som anses å være tilstrekkelig ut i fra den aktuelle problemstillingen. Dersom terapeuten må bruke flere behandlinger enn de tildelte, skal terapeuten søke omforhåndsgodkjenningav dette til Helfo.

Sunt med konkurranse. Hvis jeg legger godviljen til, kan jeg under tvil ha forståelse for at Norsk Fysioterapeutforbund ikke kan starte kampen med å fjerne dette monopolet. Da ville de jo saget over greinen de selv sitter på, og risikere å miste avtaleterapeutene som medlemmer. Men jeg kan sage over greinen, for min lojalitet vil alltid være større til pasientene enn til systemer som ikke fungerer!  

«Fritt fysioterapeut-valg» ville også innført konkurranse, og vi skal ikke undervurdere den positive effekten dette kan ha på effektivitet, kvalitet og service ovenfor pasientene. Det er faktisk et monopol vi har nå, la oss kalle en spade for en spade, og jeg undres fælt på hvorfor ikke Konkurransetilsynet har sett på denne ordningen for mange år siden?

Så, kjære helseminister: Jeg ønsker selv ikke et driftstilskudd, da jeg tror  flere pasienter vil få glede av disse pengene hvis de fordeles gjennom folketrygden. «Pasientens helsetjeneste», vet du. Men kan pasientene få trygderefusjon hos meg likevel? Kan andre fysioterapeuter som tenker som meg også få dette?  Eller har dere tenkt å fortsette med dagens monopol og insistere på at fysioterapeuten må ha et driftstilskudd for å kunne kreve trygderefusjon? Bit merke i helseminister: Jeg ber ikke om å noe, jeg ber om å få lov til å gi! Og de tøffeste kravene stiller jeg ikke til dere politikere, men til meg selv og min egen yrkesgruppe.

I det norske helsevesenet skal vi ikke diskriminere folk ut i fra sosial status og økonomi: Alle pasienter har like mye rett på helsehjelp uavhengig av tykkelsen på lommeboka.

Hvem blir med meg i kampen for et mer solidarisk og inkluderende fysioterapitilbud til Norges befolkning? 

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er fysioterapeut med over 20 års erfaring fra ortopedisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus og privat praksis, både med og uten driftsavtale. Han er ikke lenger tilsluttet Norsk Fysioterapeutfobund (NFF).

Powered by Labrador CMS