Bare én av seks helsepersonell oppgir bierverv

Ansatte i helseforetakene rapporterer i liten grad om bierverv. Systemene som er etablert for å rapportere og følge opp bierverv, brukes i liten grad. De regionale helseforetakene har ikke hatt god nok oppfølging av krav som er stilt i foretaksmøter.

Slik konkluderer Riksrevisjonen i sin undersøkelse av helsepersonells rapportering av bierverv. Tirsdag la riksrevisoren frem rapporten på Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper.

Undersøkelsen omfatter de fire regionale helseforetakene og alle landets helseforetak og cirka 23.000 ansatte.

Underrapportering
Av disse har 8.300 meldepliktige bierverv på helseområdet, men bare 1400 av dem har registrert biervervene sine i oversikten til helseforetakene. Det betyr at bare én av seks som har meldepliktig, helserelatert bierverv oppgir dette.

– Vi ser at systemene som er etablert for å rapportere om og følge opp bierverv i liten grad brukes, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i pressemeldingen fra Riksrevisjonen.

Med bierverv menes lønnet eller ulønnet aktivitet for en annen oppdragsgiver eller arbeidsgiver, samt eierinteresser og styreverv i annen virksomhet. Helsepersonell har en lovfestet plikt til å melde fra til arbeidsgiver om bierverv.

Hyppig hos ledere
Fire av ti ledere på høyt nivå, som administrerende direktører og klinikk- og divisjonsdirektører, har meldepliktige bierverv. Men bare 22 prosent av disse hadde på tidspunktet for undersøkelsen registrert biervervene.

Det er ingen store forskjeller mellom helseregionene i andelen meldepliktige som rapporterer inn. Innad i helseregionene er det imidlertid store forskjeller, og Helse Sør-Øst har helseforetak med både høyest og lavest rapporteringsgrad, ifølge rapporten.

Psykologer og ambulansepersonell rapporterer bierverv i dobbelt så stor grad som legene, ifølge Riksrevisjonens undersøkelse.

Fast ansatte og helsepersonell som jobber fulltid rapporterer mest, selv om det også er underrapportering blant disse.

Uheldig rolleblanding
Stor underrapportering av bierverv fører til at helseforetakene ikke har oversikt og gir ifølge Riksrevisjonen økt risiko for uheldig rolleblanding, som muligheter for å henvise pasienter til egen praksis.

Riksrevisoren synes den manglende åpenheten om bierverv er kritikkverdig:

– Åpenhet er viktig for å unngå at det kan reises spørsmål om personalets integritet, habilitet og uavhengighet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Utfordrende
Lederne som er med i undersøkelsen rapporterer at den største utfordringen ved bierverv er at ansatte ønsker å gå ned i stillingsprosent.

Noen helseforetak melder om utfordringer med legespesialister som prioriterer bistilling ved privat klinikk fremfor å jobbe på kveldstid på poliklinikken der de er ansatt.

Undersøkelsen finner at alle helseforetakene har fått på plass elektroniske systemer for registrering av bierverv, men at kunnskapen om meldeplikten og innholdet i regelverket er liten både blant ledere og ansatte.

Helse- og omsorgsdepartementet mener undersøkelsen avdekker mangler og svakheter som må følges opp på flere nivåer og at det blant annet er behov for å tydeliggjøre helseforetakenes retningslinjer.

Statsråden vil be RHF-ene følge opp hovedfunnene i undersøkelsen og oppfordrer helseforetakene til å lære av hverandre.