Transplantasjonslova regulerer organbevarende behandling

Debattinnlegg: Johan Georg Røstad Torgersen, divisjonsdirektør for divisjon spesialisthelsetjenesten i Helsedirektoratet.

Helsevesenet har et stort behov for organer som kan transplanteres til alvorlig syke mennesker. Formålet med den nye transplantasjonslova er å legge til rette for dette ved å sikre best mulig tilgang på organer, celler og vev.

Loven skal samtidig sikre at det vises respekt for viljen og integriteten til donor og at hensynet til de pårørende ivaretas. Nærmeste pårørende er derfor i visse tilfeller gitt en rett til å nekte donasjon.

FEIL. I lovforarbeidene til loven (Prop 38 L), kommer det tydelig frem at det ikke lenger er pasient- og brukerrettighetsloven, men transplantasjonslova § 12 som regulerer de tilfellene hvor det er aktuelt å gi organbevarende behandling med sikte på donasjon.

Bestemmelsen ble foreslått av et offentlig lovutvalg og forslaget fikk tilslutning i høringsrunden og i Stortinget. 

Det blir derfor feil, slik Hilde Jordal og Hanne Eeg-Henriksen skriver i en artikkel i Dagens Medisin 23. november, at departementet har lagt til grunn at pasient- og brukerettighetsloven er hjemmel for organbevarende behandling.

Bestemmelsen i transplantasjonsloven § 12 er nettopp gitt for å avklare når det kan gis behandling for å bevare organene, altså behandling som har et annet formål enn å redde pasientens liv og helse. 

NÆRMERE VURDERINGER. Vilkårene for at organbevarende behandling med sikte på donasjon kan gis er at livreddende behandling er formålsløs, og det er svært sannsynlig at pasienten vil dø innen kort tid.

Artikkelforfatterne skriver at innføring av cDCD som metode for organdonasjon krever en bredere offentlig debatt.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt direktoratet om å innkalle de regionale helseforetakene til et møte for å gjennomgå de ulike synspunktene i saken. Helsedirektoratet vil også gjennomføre en nærmere vurdering av de etiske, faglige og juridiske sidene ved cDCD. Dette arbeidet er nå i gang.