Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Det er snakk om våre helt ferskeste kolleger som ikke har noen arbeidserfaring fra primærhelsetjenesten, sier Christer Mjåset, leder i Yngre legers forening.

– Det er snakk om våre helt ferskeste kolleger som ikke har noen arbeidserfaring fra primærhelsetjenesten, sier Christer Mjåset, leder i Yngre legers forening. Foto: Anne Grete Storvik

39 prosent av turnuslegene jobber periodevis uten veiledning på legekontor og sykehjem

Til tross for en avtale mellom KS og Legeforeningen som skulle sikre gode arbeidsvilkår for turnusleger i kommuner, har det skjedd lite endringer i veiledningen av legene. 

Annons:

– Dette viser at kommunene ikke har tatt det ansvaret de er pålagt, sier Christer Mjåset, leder i Yngre legers forening.

For to år siden skulle en ny avtale mellom Legeforeningen og KS gi turnuslegene og LIS1 bedre rettigheter. En undersøkelse Legeforeningen gjorde blant turnusleger i kommunene i 2015 viste nemlig at 42 prosent tidvis jobbet uten veiledning. Som turnuslege og LIS1 har man forskriftsmessig krav på nettopp veiledning.  

Lite har skjedd
Avtalen Legeforeningen forhandlet frem den gangen hadde fått inn et punkt i avtalen om at kommunen skulle sørge for at turnusleger til enhver tid har en oppdatert oversikt over hvem som er veileder, og hvem som kunne kontaktes hvis en veileder ikke var tilgjengelig.

En ny undersøkelse fra Legeforeningen blant 330 turnusleger (nå LIS1) viser imidlertid at lite har skjedd på dette området, til tross for avtalen med KS.

39 prosent av turnuslegene oppgir fremdeles at de i perioder har jobbet uten veiledning på legekontoret og på sykehjemmet. 20 prosent har ikke fast veiledning overhodet. Også dette tallet er uendret

– Det er snakk om våre helt ferskeste kolleger som ikke har noen arbeidserfaring fra primærhelsetjenesten. Ikke bare er det en voldsom belastning for dem å stå helt alene i felten, dette gir jo heller ikke god pasientbehandling, sier Mjåset og legger til:

– Undersøkelsen viser også at 30 prosent av turnuslegene syns den samlede arbeidsbelastningen er for stor. Kommunene har per i dag ingen oversikt over hvor mye turnuslegene jobber.

– Skuffet
Leder i Allmennlegeforeningen, Tom Ole Øren, er skuffet over det som kommer frem i undersøkelsen.

– Hvis ikke de unge legene får den veiledningen og oppfølgingen de har krav på, så vil de oppleve at de blir satt i situasjoner de ikke har blitt forberedt på gjennom studiet. I ytterste konsekvens kan dette dessverre være antirekrutterende, sier Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen.

Han peker på at turnusordningen er en viktig rekrutteringsarena til allmennmedisin, og er skuffet over at det ikke har skjedd større endringer for turnuslegene de siste to årene.

– Når vi vet at det er rekrutteringssvikt til fastlegejobber, så er det enda viktigere å få dette på plass. Noen kommuner gjør en veldig god jobb med å ivareta turnusleger, mens andre gjør ikke det. Det er for stor variasjon i det turnuslegene møter når de kommer ut i allmennpraksis, sier Øren og peker også på at når unge turnusleger må stå alene i arbeidet, kan det også gå utover pasientbehandlingen.

– Uklart
KS viser til at spesialistutdanningen i allmennmedisin er under endring på spørsmål om hvorfor det ikke har skjedd større endringer i veiledningen av turnuslegene de siste to årene?

– Turnuslegeordningen er erstattet av første del i spesialistutdanningen, LIS 1. Det er ikke gitt signaler fra statlige myndigheter om endringer i krav til veiledning. I dag er det regulert 3 timer veiledning per uke. Utover dette bør turnuslegen ha mulighet til å kontakte en annen lege ved behov. Utfra spørsmålsstillingen i spørreundersøkelsen er det uklart om kravet til veiledning ikke er oppfylt, eller om dette er et signal om at turnuslegene ikke har tilstrekkelig tilsyn, skriver arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i en e-post.

– Hva gjøres for å bedre veiledningen for turnuslegene?

– KS er opptatt av at leger i utdanning skal ha et strukturert og godt utdanningsløp. Det er imidlertid utfordrende for kommunene å håndtere dette ettersom det fortsatt er en del uavklarte forhold knyttet til spesialistutdanningen, svarer Gangsø.

– Utfordring
– 30 prosent av turnuslegene sier i undersøkelsen at de opplever arbeidsbelastningen som for stor, hva gjør KS for å forsikre seg om at turnuslegenes arbeidstider ikke blir for belastende?

– Vi har forståelse for at belastningen på legevakt er en utfordring i mange kommuner. Dette gjelder både for turnuslegene og de andre legene som deltar i legevaktordningen. Det er i tariffavtalen mellom KS og Legeforeningen bestemmelser om blant annet hvile, antall leger i legevaktordningen og lengde på vakter for å sikre en forsvarlig ordning.

– Opptatt av bærekraftig fastlegeordning
– Legeforeningen mener manglende veiledning og stor arbeidsbelastning både kan gå utover pasientbehandlingen og rekrutteringen til yrket som fastlege. Hva mener dere om dette?

– Legevakt i distriktene er en stor utfordring. Arbeidsbelastningen på legevakt forsterker rekrutteringsutfordringene. For å sikre en forsvarlig legevaktordning må legevaktdistrikter med få innbyggere ha et visst antall legevaktleger. Dette gir kommunene utfordringer, ettersom befolkningsgrunnlaget ikke gir fastlegene tilstrekkelig næringsgrunnlag dersom det skal flere leger inn i ordningen. Legevakt kan heller ikke ha et for stort geografisk omfang da dette vil medføre uforsvarlig reisetid ved utrykning. 

– De sentrale partene i fastlegeordningen må sammen se på hovedårsakene til rekrutteringsutfordringene. I den forbindelse er det viktig at utdanningsinstitusjonene, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten spiller på lag for å utvikle bærekraftige, helhetlige og strukturerte studieløp som bidrar til at nyutdannede fastleger i større grad ønsker å jobbe i kommunehelsetjenesten, svarer Gangsø. 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • RipTheJacker 12.12.2017 10.53.49

    Jobbet på et legekontor selv der samtlige av de 6 turnuslegene vi hadde i perioden var svært misfornøyde med veilederen sin, fordi hun ikke tok seg noen tid til å faktisk gjøre jobben hun var satt til. Hun brukte heller veiledningstiden til å dra hjem tidligere.

  • Turnus2013 09.12.2017 06.56.14

    Da jeg var i turnus hadde jeg fast veileder på kontoret, men når jeg var på legevakten måtte jeg spørre den andre legen som (av og til) var tilstede. Det varierte veldig hvordan dette ble mottatt, noen var tydelig på at de ikke hadde noe ansvar for meg og var travelt opptatt, mens andre gjerne svarte på Spm. Dette bidro til at jeg forøkte å være så selvstendig, usyling og så lite plagsom jeg klarte. Dermed brente jeg inne med mange spørsmål og mistet mange gode muligheter til å lære av andre enn NEL. Alle pasientene mine fikk god nok behandling, men jeg gikk ikke alltid hjem med ro i kroppen.

  • Tidligere veileder 08.12.2017 13.03.36

    Kommunen har selvsagt et ansvar, men Fylkeslegene burde vite at veiledning og kontorforhold er mangelfulle. Jeg spurte for noen år siden en fylkeslege om man ikke stilte noen krav til å være veileder, men det viktigste var å finne plasser til alle de nye turnuslegene. Selv om mange små legekontor ofte er bemannet med vikarer uten veilederkompetanse. Selv om turnustjeneste nå er avviklet, er behovet for systematisk veiledning desto større. Hele den såkalte LIS1-tjenesten bør få faste veiledere med kompetanse, som dekker alle 18 måneder. Ellers er hele opplegget en dårlig vits.

  • Fredrik 08.12.2017 00.24.42

    I ytterste konsekvens betyr det at pasienten får dårlig behandling. Ikke bare antirekrutterende.

Nyheter fra startsiden

HELSEKLAGE STREVER FORTSATT MED LANG SAKSBEHANDLINGSTID

Klagesaker må vente i opptil 2,5 år på behandling

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Høie om LIS-krisen: – OUS har ansvaret7

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

– For dårlig samhandling bidrar til unødige reinnleggelser10

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

Bare 1 av 6 helsepersonell oppgir bierverv2

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Ap-politiker: – Bent Høie må på banen9

550 LIS-LEGER VED OUS KAN STÅ UTEN JOBB

– OUS må selv rydde opp3

LEGER I SPESIALISERING VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS:

– Halvparten av LIS-legene risikerer å miste jobben8

550 LIS-LEGER KAN STÅ UTEN JOBB

OUS: – Vi skviser ikke ut leger1

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILLIONER

Har fortsatt tillit til Sykehuspartners direktør13

3200 kvinnelige leger og medisinstudenter bak opprop

Slår alarm om seksuell trakassering i norsk helsevesen8

IKT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Sykehuspartner skjulte 333 millioner3

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILL.

– Helt utilgivelig9

Klar for finalen i sangkonkurransen

Medisinstudent kan vinne The Voice

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!