Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FÅ BLE BEHANDLET: 36 prosent av de med depresjon hadde fått depresjonsdiagnose hos fastlegen. Under halvparten av dem var blitt behandlet for depresjon i spesialisthelsetjenesten.

FÅ BLE BEHANDLET: 36 prosent av de med depresjon hadde fått depresjonsdiagnose hos fastlegen. Under halvparten av dem var blitt behandlet for depresjon i spesialisthelsetjenesten. Foto: Gettyimages

De fleste med angst eller depresjon får ikke behandling

80 prosent av de med angstlidelser mottar ikke behandling, ifølge en ny studie fra Folkehelseinstituttet. – Synd, for det finnes gode muligheter for å få hjelp, sier Tor Levin Hofgaard i Psykologforeningen.

Annons:

I studien, som er publisert i Acta Psychiatrica Scandinavia, ble 2271 unge voksne intervjuet om personlighet og psykisk helse.

Forskerne undersøkte hvor mange som hadde angst og depresjon, ifølge intervjuet, og hvor mange av dem som hadde fått hjelp for lidelsene.

Få oppsøker hjelp
36 prosent av de med depresjon hadde fått depresjonsdiagnose hos fastlegen. Under halvparten av dem - 15 prosent - var blitt behandlet for depresjon i spesialisthelsetjenesten.

Blant de som hadde en angstlidelse, hadde 21 prosent fått en angstdiagnose hos fastlegen, og 18 prosent hadde fått behandling i spesialisthelsetjenesten. Altså hadde omtrent 80 prosent enten ikke tatt kontakt med helsetjenesten for å få hjelp, eller problemene var ikke blitt fanget opp.

Tror de må klare seg selv
President Tor Levin Hofgaard i Psykologforeningen sier dette motbeviser ideen om at at folk løper til helsevesenet for vanlige psykiske lidelser.

Han tror årsaken til at folk ikke oppsøker helsevesenet, kan være at de tror de må klare seg selv.

– Kanskje tenker de at plagene ikke er alvorlige nok til at de kan få hjelp, og at dette er noe de bare må leve med. Det er også fortsatt tabu å stå frem med psykiske lidelser.

Virksomt mot angst
Hofgaard mener psykologhjelp kunne ha hjulpet mange med angst. 

– Det finnes mange gode behandlingsformer både mot angst og mot depresjon, som er virksomme. Derfor er det så trist at mange ikke oppsøker helsevesenet, sier han.

Mot mild og moderat depresjon anbefales samtaleterapi.

– Det er ikke så mange fastleger som driver med dette, men dette er kjernekompetansen til psykologer. En psykolog kan også hjelpe pasienten med å kjenne igjen symptomene, slik at pasienten kan identifisere depresjonen tidligere dersom den kommer igjen, sier han.

Kommunale tilbud
Det er lange ventetider for å bli henvist til psykolog de fleste steder i landet.

– Vi må få på plass kommunale tilbud, som blir lett tilgjengelige. Det er lovfestet at alle kommuner skal ha ansatt psykolog innen 2020. Denne undersøkelsen viser tydelig hvor viktig dette er, sier Hofgaard.

Alkoholmisbruk
Undersøkelsen viste at av de 2271 unge voksne som ble intervjuet, hadde 249 depresjon, 159 en angstlidelse og 90 misbrukte alkohol.

Førsteforfatter Fartein Ask Torvik sier til Folkehelseinstituttets nettside at det er få som oppsøker helsetjenesten og får hjelp for plagene sine.

Bare tre prosent av de som hadde et alkoholmisbruk, var fanget opp i primærhelsetjenesten, og syv prosent i spesialisthelsetjenesten.

Tvillinger
Alle deltakerne var hentet fra Tvillingregisteret, for å studere både arvelig og miljømessig risiko.

Studien bekreftet at depresjon, angst og alkoholmisbruk er forbundet med en arvelig risiko.

Kommentarer

  • Depresjonspasient 03.04.2018 13.03.51

    «Det finnes mange gode behandlingsformer både mot angst og mot depresjon, som er virksomme. Derfor er det så trist at mange ikke oppsøker helsevesenet, sier han.» Her er en crazy idé: Kanskje mange ikke oppsøker helsevesenet fordi det er skikkelig tiltak + lang ventetid + skambelagt + dyrt + kanskje man ikke engang får plass fordi man ikke er «syk nok». Jeg har også opplevd å endelig få en psykolog som jeg ikke klikka med i det hele tatt og som var sykt nedlatende, og da fikk jeg ikke lov til å bytte, av en eller annen grunn. Litt vanskelig å dele så personlige ting med noen som har en så kjip attitude. Er det noe som er trist her så er det psykiatrien. Sorry not sorry. Jeg tror de fleste gjerne skulle tatt imot hjelp dersom de hadde mulighet. Jeg har hatt gode opplevelser med psykologer også, men føler tilbudet generelt er for dårlig i Oslo. Feel free to prove me wrong.

  • Kate 08.02.2018 18.46.35

    Norsk Helse er en katastrofe.

  • Ikke helsepersonell 09.12.2017 12.08.27

    Jeg er enig i at samtaleterapi kan være bra og det å få kunnskap om hvordan en fungerer. Men samtaleterapi forutsetter at du kommer til en person du kommer overens med, med riktig kompetanse. En annen ting er at systemet må ikke ta bort poenget med terapien. Det jeg mener er når poenget er å prate med noen, som gjør en istand til å få bearbeidet ting, kommet over ting og finnen ut hvordan en vil forholde seg til ting og hvordan å presentere ting, eller at noe ikke skal følge en, så tar jornalføring av samtalene bort hele poenget med og ødelegger for dette. Så lenge det jornalføres og ikke en samtele kan forbli en samtale, så er det ikke noe poeng. Det hindrer utvikling og det hindrer å komme over og komme seg videre og det hindrer det svært positive med at en selv bestemmer hva en presenterer, hvordan og til hvem. Det kan rett og slett være til svært stor skade og personen har det best av å holde seg unna og heller snakke med en vanlig person som ikke er helsepersonell.

  • Ikke helsepersonell 09.12.2017 12.37.39

    Mine forslag er at en kan gå rett til stedet en vil benytte seg av. Før en samtykker til å benytte seg av noe så får en møte personen en skal snakke med og få presentert tilbud og får sagt hva en har behov for. Da får en mulighet til å vurdere om det er en man kommer overens med og om det er ett tilbud en vil benytte seg av, og en får stilt forutsetninger. At private ting som må noteres for å huskes enten noteres på papir eller på annen måte som ikke lagres lenger en nødvendig, og ikke lenger enn til avslutning. At det ikke er ett "behandlingsfokus" men at det er personen som benytter seg av det som må bestemme hvordan en vil være og hva som er viktig og ikke, kanskje symptomene til diagnosen er noe en trives med? Som betyr mye for en? Det samtaleterapi imiterer er jo vanlige situasjoner der en snakker med noen og lærer noe nytt. Ordet pasient blir også feil mener jeg. Det må bli lettere å få slettet generelt og en må på forhånd få informasjonen en trenger for informasjonsbehandling.

  • Hmm 07.12.2017 19.06.12

    80% utenfor behandling. Mye penger spart på psykiatri, mer penger sløst på sykemelding.

  • Ikke helsepersonell 06.12.2017 18.17.47

    En god grunn til å ikke oppsøke helsevesenet for dette, er systemet det er satt i. En må gis informasjon ved å få utlevert ett ark i første møte med helsevesenet som sier hvordan informasjon blir behandlet og alle steder det blir lagret, samt de fraværende mulighetene til å få det slettet. Så en kan la være å dele noe med helsepersonell en ikke syns er greit at deles offentlig.

Nyheter fra startsiden

Fastlegeoppgjøret

– Useriøst av Høie

Brudd i forhandlingene om normaltariffen

KS oppfordrer kommunene til dialog med fastlegene2

Seksuelle minoriteter

WHO friskmelder fetisjister

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!