Aktuelt kunnskapshull

Innlegg: Merete Askim, ernæringsfysiolog, høyskolelektor EM ved NTNU/Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og styreleder i Norsk ProteinIntoleranse Forening (NPIF)

I DAGENS MEDISIN etterlyser generalsekretær Hans Christian Lillehagen i ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering at stiftelser bør bruke ressurser på å tette kunnskapshull. Vi i pasientorganisasjonen Norsk ProteinIntoleranse Forening (NPIF) er helt enig.

Det er et stort hull i kunnskapen om matens betydning for sykdom, herunder kropp, atferd og psykisk helse. Vi i NPIF kan ikke forstå hvordan det kan være etisk godkjent i dag at denne viktige kunnskapen innen persontilpasset ernæringsmedisinsk behandling er avvist som behandlingstilbud uten norsk forskning.

ET BEDRE LIV. Blant pasienter, foreldre og pårørende har ernæringsmedisinsk behandling gitt gode resultater. Fra å være forventede institusjonsbeboere, har mange fått et langt bedre liv, mange har kommet tilbake til arbeid, og noen tar universitetsutdanning og blir skattebetaler. Kan noe være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt og etisk viktig?

Vi trenger forskning, noe som ble tatt opp i Stortingets Innst.S nr 197 2004-5 vedtak 373, men som ikke ble fulgt opp: «Stortinget ber regjeringen om å medvirke til at det igangsettes forskning og at det iverksettes en gjennomgang av internasjonal forskning som er tilknyttet bruken av mineraler og vitaminer i behandlingen av mennesker med psykiske lidelser».

VURDERES SJELDEN. Denne forskningen må tas med andre ernæringsmedisinske forhold. Matvarer vi har til hvert måltid, hver dag, hele uken og året, blir sjelden vurdert som årsak til helseproblemer. Det er ikke alle som fordøyer de gamle godkjente matvarene som melk og brød godt nok, proteinrester (peptider) kan komme over i blodet og gjøre en del «ugagn» både i nervevev og ellers litt rundt om i kroppen.

Når en pasient sliter, uten at man finner umiddelbare årsaker, kan ernærings-, antistoff-, urin- og stoffskifteanalyser være til hjelp, utført av ernæringskyndige fagpersoner.

IKKE AKSEPTERT. Det er noen leger som behersker dette fagfeltet og hjelper sine pasienter med gode resultater, men det er stadig færre av dem. Årsaken er at ernæringsmedisinsk behandling ikke er akseptert kunnskap. Leger er fratatt sin autorisasjon. Pasientene og pårørende fortviler over at de har mistet det tilbudet.

Når forskning ikke er aktuelt, og fagkompetansen ikke tør behandle, vil «behandlere» med mer tvilsom kunnskap overta. Er dette riktig medisinsk etikk?

PÅ TIDE Å FORSKE. Nylig mottok lege Geir Flatabø ved Medisinsk Helsesenter i Ulvik Fritt helsevalgs Brobyggerpris for sitt arbeid innen ernæringsmedisin, spesielt ved psykiske lidelser.

Hedersprisen begrunnes blant annet med at mange mener hans arbeid er banebrytende, til tross for at han i 2016 mistet sin autorisasjon av samme grunn. Helsetilsynet fastslo at han har brukt metoder som ikke er godkjent i det norske helsevesenet.

Nå må det iverksettes norsk forskning om matens betydning for kropp og psyke. Vi i NPIF vil være til hjelp.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2017