Ekstremt premature barn har større søvnvansker gjennom barndommen

– Det mangler fortsatt mye informasjon om premature barn og søvn, sier Kristine Marie Stangenes, lege og doktorgradsstipendiat ved Barne- og Ungdomsklinikken ved Haukeland sykehus.

Stangenes er også hovedforfatter på en ny studie som undersøker ulikheter i søvnvaner frem til 11-års alder blant barn som er født ekstremt prematurt.

Overraskende funn
Forskerne sammenlignet 231 barn født ekstremt premature, som var blitt fulgt fra fødselen av, med 556 barn født til termin. Ekstrem prematuritet ble definert som fødsel før uke 28 eller fødselsvekt under 1000 gram. Barnas foreldre fikk utdelt et spørreskjema der de skulle svare på barnas søvnvansker gjennom barndommen og opp til 11-års alder, samt barnas søvnvaner ved 11-års alder.

Forskerne fant at barna født ekstremt prematurt gikk til sengs tidligere, hadde oftere problemer med innsovning, med nattlige oppvåkninger og med tidlig morgenoppvåkning sammenlignet med barna født til termin.

– Vi forventet at de ekstremt premature barna som hadde nevrologiske funksjonsnedsettelser ville ha mer søvnproblemer enn barna som var født til termin, og det var et funn som viste seg å stemme. Det som derimot overrasket oss var at de ekstremt premature barna som ikke hadde påvisbare nevrologiske funksjonsnedsettelser, også hadde mer søvnproblemer enn barna født til termin, sier Stangenes.

Viktig å hjelpe barna
Hun påpeker at vi i dag kjenner til mange negative konsekvenser av utilstrekkelig og forstyrret søvn.

– Derfor er det viktig å kjenne til hvilke barn som har økt risiko for søvnproblemer slik at en tidlig kan forsøke å hjelpe barna med disse vanskene. 

Forskerne vet ennå ikke hvorfor det er slik at barn som er født prematurt har mer søvnvansker enn andre. Stangenes forteller at de er i gang med en ny artikkel, der de undersøker om der er spesielle forhold knyttet til svangerskap, fødsel eller nyfødtopphold som predikerer søvnproblemer ved 11-års alder.

Etiske aspekter
– Barna i studien er født i 1999 og 2000, det vil si at de er ved 18-års alder nå.  Det går i disse dager ut nye spørreskjema og nå er det ungdommene selv som skal svare på spørsmål om søvnproblemer og søvnvaner med mere, sier hun. 

Stangenes understreker at det er flere etiske aspekter ved å redde barn som ennå ikke er ferdig utviklet.

– I Norge tilbys aktiv, livreddende behandling vanligvis fra uke 23. Det er viktig at vi skaffer oss informasjon om hva slags liv disse barna får og hvilken oppfølging de trenger.  

Studien er en del av forskningsprosjektet Prosjekt Ekstrem Prematuritet Prosjektet som ledes fra Barne- og Ungdomsklinikken ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen (UiB). Studien er finansiert med midler fra Extra-Stiftelsen.