Illustrasjonsbilde: Colourbox Foto:

BMJ: Lavfettdiett kan minske dødsrisiko hos pasienter med fedme

– Dette er veldig viktig kunnskap, sier overlege og professor Jøran Hjelmesæth.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

En studie publisert i tidsskriftet The BMJ viser god effekt av vektreduseringsprogrammer med lavt fettinntak. Forskerne bak studien konkluderer med at dietter som inneholdt lite fett og mettet fett, kan redusere tidlig død hos voksne som har fedme, det vil si en BMI (Body Mass Index) på 30 eller mer.

–  Dette er veldig viktig kunnskap, metaanalysen er god og den er publisert i et renommert tidsskrift. Det har vært omdiskutert hva man får ut av vektreduksjon når det gjelder dødelighet, sier overlege Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

OPPSIKTSVEKKENDE: Effekten av vektreduksjon på dødelighet som blir rapportert i BMJ-studien «er helt nytt» sier overlege Jøran Hjelmesæth ved Sykehuset i Vestfold. – Nytteverdien av vektreduksjon har vært en pågående diskusjon. Foto: Informasjonsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold

– Ikke dokumentert tidligere
– Vi vet at vektreduksjon fører til at blodsukkernivået og blodtrykket blir bedre og at kolesterolet blir synker. Dessverre har ingen tidligere studier alene dokumentert hvorvidt vektreduksjon gir reduksjon av harde endepunkter som dødelighet, sier Hjelmesæth som også er professor ved Universitetet i Oslo.
Forskerne bak studien gjennomgikk over 1174 publiserte studier, for å identifisere de 54 randomiserte kontrollerte studiene fra hele verden som ble inkludert i metaanalysen. Totalt inkluderte dette data på over 30.000 pasienter.
34 av studiene hadde død som primærendepunkt. Disse studiene fant samlet sett 18 prosent reduksjon i risiko for tidlig død. Noe som betyr omtrent seks færre dødsfall i en gruppe på tusen personer.

– Viktig for klinikken
Hjelmesæth mener studiens resultat har stor klinisk signifikans og er viktig for folk flest å vite om.
– Det er nok av dem som sier at det ikke er nødvendig å gå ned i vekt og at det «til og med kan være skadelig».
En påstand han mener den store metaanalysen motbeviser.
– Hovedresultatet i denne studien er altså at frivillig vektreduksjon med dietter som reduserer inntak av kalorier og fett gir redusert dødelighet. Studien støtter slik sett norske og internasjonale kostråd.
Hjelmesæth forklarer at det er så mye energi i fett, at fett er lettere å kutte ut enn proteiner og karbohydrater – som begge gir større metthetsfølelse.

– Selv om en diett med 60-70 prosent fett også kan oppnå vektreduksjon, vil en slik diett kunne føre til høyere kolesterol og gi økt risiko for hjertesykdom.

Konkluderer ikke om dødsårsak
Noen av de inkluderte studiene i BMJ-studien undersøkte også om døden var en følge av hjerte-karsykdom eller kreftsykdom.
Ettersom færre av studiene hadde undersøkt dødsårsak, var evidensen om dødsårsak også svakere, og forskerne skriver i studien at de ikke hadde statistisk styrke for å undersøke dette.  
Hjelmesæth mener det er overveiende sannsynlig at reduksjonen i dødelighet kommer av en lavere risiko for hjerte- og karsykdom.
Grunnen til at funnene ikke var statistisk signifikante, tror han følger av at det var for få personer i de inkluderte studiene som dør, samtidig som pasientene i kontrollgruppene får god behandling.
– De fant trender på at de påvirker forekomsten av hjerte- og karhendelser, men ikke noe med statistisk signifikans.
God samling forskning
Ifølge overlegen har artikkelforfatterne, som er fra Skotland og New Zealand, funnet frem til dobbelt så mange randomiserte studier på overvekt og dødelighet enn det som er gjort i tidligere forskning på området.

– 34 studier som etter GRADE-kriteriene har høy kvalitet, tyder på at dette er solide resultater. Selv om dette bare var 18 prosent reduksjon risiko for tidlig død, så er dette konsistente resultater, med en klar effekt på dødelighet.
– Hva betyr dette for dere på klinikken?
– Dette er veldig viktig. Resultatene kan vi støtte oss på som klinikere når vi prater med pasienter om å gå ned i vekt.

Hjelmesæth forklarer at de som behandles på klinikken i Vestfold fortrinnsvis er pasienter med over 35 i BMI og at de som oftest ønsker å gå ned i vekt for å få bedre livskvalitet. Nå vil overlegen også bruke studieresultatet i argumentasjonen.
– Med denne studien kan vi etter min mening nå si at vektreduksjon reduserer dødeligheten. Det er et veldig godt argument.
Råder ingen under 30 i BMI til slanking
Hjelmesæth presiserer at studien har undersøkt pasienter som har 30 eller mer i BMI og at det først og fremst er dem som skal ha råd om vektreduksjon.
– Vi råder ikke de som er mellom 25-29,9 i BMI til å gå ned i vekt dersom de ellers er friske. Da råder vi de til å trene og spise sunt. Dersom de går i gang med slanking kan det bli starten på en jojo-kur som varer resten av livet.
Kan ikke konkludere
Forskerne bak studien fremholder at de ikke fant forskjellen mellom voksne som fulgte en vektreduserende diett alene, eller en diett akkompagnert med treningsråd eller med et treningsprogram.
De hadde heller ikke data for å undersøke om andre typer dietter, eller fysisk aktivitet eller ulike grupper i populasjonene hadde ulik sannsynlighet for å ha effekt av diettene, melder de i pressemeldingen fra BMJ.

Powered by Labrador CMS