Grillet om Norges arbeid mot antibiotikaresistens

Denne uken er det World Antibiotic Awareness Week, arrangert av WHO, som blant annet retter fokus mot overforbruk og antibiotikaresistens. Her hjemme ble helse- og omsorgsminister Bent Høie konfrontert i Stortingets spørretime onsdag om Norges innsats for å kunne stille etiske krav i offentlige innkjøp av medikamenter.

– Dårlige arbeidsvilkår, avfallshåndtering som forurenser matjord og hemmelighold av underleverandører, bidrar til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Hvordan følger statsråden opp arbeidet med å hindre antibiotikaresistens fra produksjon av medikamenter som norske sykehus kjøper inn, lød spørsmålet fra Nisrin El Morabit (SV), vararepresentant på Stortinget for Lars Haltbrekken.

Eierstyring
– Jeg har fulgt opp problemstillingen gjennom eierstyringen av spesialisthelsetjenesten. Det offentlige må bruke sin innkjøpsmakt til å stille krav til legemiddelindustrien og miljøhensyn i hele leverandørkjeden. Regjeringen forventer at selskaper med statlig eieransvar arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar. I denne sammenheng omfatter det også hensyn til klima og miljø, svarte Bent Høie.

Han la til at han hadde bedt helseregionene om å innhente kunnskap på det arbeidet som er gjort i Sverige med å utvikle etiske krav til innkjøp av legemidler.

– Jeg ba videre om at de skal utvikle nasjonale systemer for vurdering og oppfølging av krav til etikk og miljøvern ved anskaffelse av legemidler. Slike system skal sikre at sånne krav blir ivaretatt i hele leverandørkjeden. Vi venter nå å få en rapport på dette arbeidet i forbindelse med den årlige meldingen fra sykehusene.

Markedssvikt 
Nisrin El Morabit fulgte opp med å spørre helseministeren om hvordan Norge ville sørge for mer forskning og utvikling av antibiotika fremover, et område der stadig flere selskaper trekker seg ut.

– Dette er et område der det er markedssvikt, av den enkle grunn at vi ønsker at det utvikles mer antibiotika, men vi ønskes ikke at de nye antibiotikaene tas i bruk. Vi ønsker også at den skal ha en pris som gjør at når det er nødvendig å ta den i bruk, så skal den være tilgjengelig for alle. Det betyr at vi er nødt til å utvikle internasjonale finansieringsmekanismer for å utvikle ny antibiotika. Norge jobber med dette området på mange ulike arenaer internasjonalt, blant annet gjennom G20-arbeidet, svarte Høie.

Skuffet
Nisrin El Morabit sier til Dagens Medisin i etterkant av spørretimen at hun er skuffet over statsrådens svar.

– Høie svarte greit for seg, men ikke godt nok. For eksempel nevnte han ikke noe om underleverandørene hvor det mangler mye kontroll. Han brukte også mye formuleringer som «vi ser på» og «vi vurderer» og det er jeg litt lei av, nå må det handling til.

Hun mener regjeringen nå må bevilge penger til forskning og utvikling på antibiotika for å henge med i utviklingen.

– Jeg håper de nå ser alvoret i situasjonen og at vi kan begynne å stille krav til produksjonen slik som Sverige har gjort. De har vært ledende internasjonalt lenge og kan for eksempel ta stikkprøver av fabrikkene, påpeker El Morabit.