Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

TRENER: Overlege Stine Marit Moen ved MS-Senteret i Hakadal jobber med rehabilitering av MS-pasienter og forteller om flere interessante studier på trening og MS.

TRENER: Overlege Stine Marit Moen ved MS-Senteret i Hakadal jobber med rehabilitering av MS-pasienter og forteller om flere interessante studier på trening og MS. Foto: Lasse Moe

Magnetstimuli og trening viste effekt

Trening kan være et håp for pasienter med langtkommen MS-sykdom, ifølge overlegene Elisabeth Gulowsen Celius og Stine Marit Moen.

Annons:

PARIS: Under ECTRIMS-kongressen ble det også presentert data på legemiddelbehandling av pasienter med primær progressiv MS og sekundær progressiv MS, blant annet behandling med det nye medikamentet ibudilast, siponimod og laquinimod.

– De studiene som er presentert om behandling av primær progressiv MS, viser først og fremst at medikamentene har effekt på inflammasjonen og hos yngre pasienter. Så vi har fortsatt ingen behandling for dem med reelt progressiv sykdom uten inflammasjon, sier overlege Elisabeth Gulowsen Celius ved Oslo universitetssykehus.

OPPSUMMERER: – De studiene som er presentert om behandling av primær progressiv MS, viser først og fremst at medikamentene har effekt på inflammasjonen og hos yngre pasienter, sier OUS-overlege Elisabeth Gulowsen Celius.
Foto: Lasse Moe

– Et stykke unna
Celius fremholder at det under kongressen var flere studier med fokus på mekanismer for MS-sykdommen, som virker inn ved de ulike stadiene av MS-sykdommen.

– Det ble presentert data fra den store 30-årsoppfølgingen som har blitt gjennomført i London. Fra disse dataene ser det ut som om progresjonen langt på vei er uavhengig av inflammasjonen. Dette er leit når alle medikamentene er antiinflammatoriske medikamenter. Da føler vi at vi er et stykke unna.

Overlegen trekker frem at det imidlertid ble presentert noen lyspunkter for pasientene som har langtkommen MS-sykdom med nedsatt bevegelighet.

 – Det mest interessante som ble presentert, var studier på nytten av å drive med trening. Her var det også fokus på pasienter som har hatt MS en stund og derfor har begrensede behandlingsmuligheter. Dette er et viktig supplement til vår medikamentelle behandling, som kun er aktuell for en undergruppe.

– Trening viste effekt
Overlege Stine Marit Moen ved MS-Senteret Hakadal forteller at de mest interessante studiene viste at fysisk aktivitet påvirket hjernestrukturen til pasientene og kunne påvirke fysisk og kognitivt funksjonsnivå hos personer med MS, også dem med progressiv sykdom. Trening viste effekt.

En av studiene på fysioterapitrening viste blant annet at terapien signifikant påvirket steg-lengde og gange. En annen studie av attakkpasienter som fikk magnetstimulering av hjernen og fulgte treningsopplegg, viste resultater for pasienter som hadde problemer med balansen og hadde falt minst to ganger de siste månedene.

– Forskerne fant god effekt på balanse og gange etter et fire uker langt behandlingsopplegg. Det er imidlertid umulig å konkludere om det var magnetstimuleringen og/eller treningen som hadde effekt.

Oppgitte interessekonflikter:

Elisabeth Gulowsen Celius har mottatt foredragshonorar fra alle legemiddelselskapene som jobber med MS-legemidler og forskningsstøtte fra Novartis og Genzyme.
Stine Marit Moen har mottatt foredragshonorar og frie forskningsmidler fra Biogen, Helse Sør-Øst, Novartis og Odd Fellow.

Kilder:
Abstrakter på langtidsstudie og trening:

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

AVGÅTT UNN-DIREKTØR FORTSETTER MED MILLIONLØNN

Krever nye regler for sykehusledernes arbeidsavtaler6

Organisering av hjerneslagbehandlingen

– Dette er medisinsk helt vilt3

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!