Taper millioner på ny finansieringsordning

Fagfolk over hele landet fortviler og melder om tapte inntekter ved sine klinikker som følge av omleggingen til innsatsstyrt finanisering (ISF) i poliklinikker for psykisk helsevern- og rus.

– Må ta ned driften
Særlig er det barne- og ungdomspsykiatriske klinikker som rammes. Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge vurderer man nå å si opp behandlere:

 – Per august så har vi 2,8 millioner i tapte inntekter, og prognosen på årsbasis vil  ligge rundt fire millioner i minus. Dette skyldes omleggingen. Samtidig har vi har hatt en aktivitetsøkning på ni prosent, forteller avdelingsleder Børge Mathiassen ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

– Med takssystemet som var i 2016 estimeres det at vi i 2017 ville hatt én million i overskudd i polikliniske inntekter. Dette er høyt problematisk, og medfører at vi må ta ned driften og si opp ti prosent av behandlerne i avdelingen hvis vi selv skal dekke inn inntektstapet, sier Mathiassen, og viser til lovnadene fra regjeringen om satsing på psykisk helse og rus.

– I tillegg bruker vi betydelig mer ressurser på kontroll og registrering, sier han.

 Når det gjelder psykisk helsevern for voksne og rusbehandling ved samme sykehus, sier avdelingsleder Geir Øyvind Stensland at man ikke vet helt hvordan dette slår ut ennå.

Telemark: Taper fem millioner

– Når helseministeren så tydelig sier at disse pasientene skal prioriteres, så må man også ha en økonomi som tilsier det.

Det sier Tor Severinsen, overlege og foretakstillitsvalgt for Akademikerne ved Sykehuset Telemark. Han forteller at man her ser ut til å tape fem millioner kroner i 2017 som følge av omleggingen:

 – Vi kan vise til at vi behandler flere, både i barne- og ungdomspsykiatrien, psykisk helsevern for voksne og i rusbehandlingen. Men vi har lavere inntekter i forbindelse med omleggingen til ISF.
 – Da ordningen ble innført ble det sagt at den skal være økonomisk nøytral. Dette har imidlertid gått veldig feil vei på sykehusene, og det er tatt opp både fra sykehusenes side og med Helse Sør Øst. Det har så langt ikke kommet noen respons på at inntektene har gått så mye ned.

– Det er veldig tungt for sykehusene å skulle greie nedgangen i inntekter - samtidig som det er veldig store belastninger på andre områder, som kostbare medisiner, gjestepasienter og så videre.

– Vår oversikt per august er at vi har 3,5 millioner i tapte inntekter, og prognosen er fem millioner kroner for hele 2017. Vi er et lite sykehus med lite inntaksområde. Ordningen er primært innført på poliklinikkene, noe som alle sykehus har i ganske betydelig omfang, sier han.
Han mener man må endre på takstene slik at man oppnår en nøytral finansiering.

– Det må ikke bli dårlig business å behandle pasienter i rus og psykiatri.

– Når helseministeren så tydelig sier at disse pasientene skal prioriteres, så må man også ha en økonomi som tilsier det. Sykehusøkonomien er så finjustert at dette er med på å gjøre økonomien i vårt sykehus særdeles vanskelig i inneværende år, og det vil jo bli like ille neste år, sier Svererinsen til Dagens Medisin.

Nordlandssykehuset: Taper 4 millioner

Klinikksjef Trude Grønlund ved Psykisk helse- og rusklinikken, vd Nordlandsysykehuset sier at også hennes klinikk kommer dårlig ut når det gjelder ISF-omleggingen.
Her er inntektstapet som skyldes omleggingen, på cirka fire millioner kroner på årsbasis.

– BUP kommer særlig dårlig ut fordi de har mye indirekte pasientkontakt i større grad enn i psykisk helsevern for voksne, sier Grønlund, som for øvrig har forventninger til mer korrekt kompensasjon i 2018.

Oslo universitetssykehus: – Kan bli dramatisk

– Dette er jo dels å regne som pilotprosjekt. Vår klinikk har hatt høyere aktivitet i år enn det som var målet, men har ikke tilsvarende inntekt.

Det sier Marit Bjartveit, klinikkleder ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS).
– Vi tror dette delvis henger sammen med ISF-omleggingen og har bedt Helsedirektoratet om en justering, noe jeg håper de svarer på sier hun. 

Klinikken sliter for øvrig med store utfordringer, og svikt i antatte ISF-inntekter er bare én av mange årsaker, sier Bjartveit. 

Helse Bergen, rusmedisin: – Slår negativt ut

Seksjonsleder Svanhild Mellingen ved poliklinikken i Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen forteller at ordningen slår negativt ut for dem så langt.

Fra Kronstad DPS i Helse Bergen sier psykiater og klinikkdirektør Randi-Luise Møgster at det er for tidlig for dem å se den fulle effekten av omleggingen. Hos klinikk for psykisk helsevern barn og unge i Helse Bergen ser ikke ordningen ut til å ha slått negativt ut.

– Men vi får ikke tydeliggjort all aktiviteten vår, så jeg håper vi kommer til en ordning der, sier klinikksjef Liv Kleve.