Frykter at en ny finansieringsordning vil ramme psykisk syke

Psykisk helse og rus-poliklinikker over hele landet sier de taper millioner etter innføring av innsatsstyrt finansiering.

Nå fortviler fagfolkene, og melder om tapte inntekter ved sine klinikker som følge av omleggingen.

Vurderer praksis om kan ramme pasientene
Samtidig frykter de at man nå vil organisere behandlingen av pasienter på den måten som gir mest penger til sykehuset.

•  Siden 1. januar har spesialisthelsetjenesten for poliklinisk psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) vært omfattet av et nytt inntektssystem:
  
• Omleggingen til innsatsstyrt finansiering (ISF) er ment å skulle gi et helhetlig finansieringssystem, mer oversikt over aktiviteten, og bedre styringsinformasjon. Da ordningen ble innført, ble det poengtert fra helsemyndighetene at ordningen skulle være budsjettnøytral.

 Klinikkleder Kathinka Meirik ved Psykiatrisk klinikk i Helse Nord-Trøndelag forteller at hennes klinikk i år taper fire millioner koner på omleggingen til ISF:

– Vi har budsjettert ut ifra slik vi ville ha fått betalt med gammel ordning. Og selv om jeg ser at folkene mine leverer mer enn budsjettert, taper vi altså på dette, sier Meirik.

– Hva betyr dette for din klinikk?

– Det betyr at vi må ta inn seks stillinger på noe annet. Dette river vi oss i håret over; vi har økonomiske utfordringer fra før. Dette er vanskelig å få til uten at det får konsekvenser.

– Har omleggingen gitt seg utslag i hvordan dere jobber?

– Det er nettopp en stor del av problemet for oss: For eksempel er det lagt opp til at ved behandling hos både lege og fysioterapeut, får vi kun betalt for én time. Mange av våre pasienter har lang reisevei, og vi har lagt opp til at pasienter skal slippe mye reising.

 «Ikke ålreit»
– Kaller dere nå inn pasienter over flere dager?

– Vi har ikke begynt med dette ennå, det er upraktisk for pasientene og for oss. Men i denne økonomiske virkeligheten må vi faktisk regne på dette. Og i valget mellom å påføre pasienter belastning med mer reising eller å gi flere pasienter et tilbud, vet jeg hva jeg vil velge. Hvis vi ikke får regnskapet til å gå opp, blir vi nødt til å legge om praksis. Det er ikke ålreit.

– Vi skjønner også at dette slår hardere ut for oss i et distriktsfylke, sammenlignet med der det kun er snakk om en trikketur. Penger er et insentiv som virker med en gang. Når vi straffes så hardt, må vi gjøre noe, sier Meirik.

– Nå må vi velge mellom fristbrudd eller å gi et krøkkete tilbud til eksisterende pasienter.

– Dette innebærer for eksempel å vurdere å kalle inn pasienter unødvendig, slik at tilbudet til de andre kan opprettholdes.

Vestre Viken: Tapte ti millioner

Også i Vestre Viken HF har ISF-omleggingen gitt Klinikk for psykisk helse og rus tapte inntekter, ifølge tillitsvalgt Joan Sigrun Nygård.

Klinikken er landets tredje største.

Nygård forteller at tallene for de første åtte månedene etter omleggingen viser at av det totale underskuddet ved klinikken kan ti millioner kroner direkte tilknyttes omleggingen. 

 – På foretaksnivå er man klar over at taksten er satt for lavt, og samtidig kommer det ut som et underskudd. Vi er nødt til å spare og legge om driften. Hos oss dekker foretaket om lag halvparten av de ti millionene, men det resterende må vi dekke selv, sier Nygård. 

Hun opplever at ledelsen foreløpig er klar på at man ikke skal gjøre ting som ikke er faglig begrunnet.

– BUP har for eksempel en annen problemstilling – med faglige metoder som er basert på at det skal være flere medarbeidere med på tiltak, som familieterapi. Da får man bare betalt for én behandler.

– Likevel kan man se tendenser til å stille spørsmålet «er det nødvendig å være mer enn én» og så videre. Det er et forsøks-år, men dette vil på sikt medføre uheldige vridningseffekter og mindre tverrfaglighet, sier Nygård. 

– Får insentiver for oppstykking

– Omleggingen til ISF skjer på et tidspunkt der vi egentlig trenger en finansieringsordning som understøtter forløpstankegang mer enn en stykkpristankegang, mener analysesjef Torgeir Grøtting ved Sykehuset Vestfold.

– Vi får nå insentiver for oppstykking i en fase der vi har behov for det motsatte. Jeg mener en positiv effekt av omleggingen til ISF er at kvaliteten på rapporterte data fra sektoren får et løft. Det gir mer oversikt og innsikt i en sektor vi tidligere har visst for lite om. Samtidig gir bedre datakvalitet økt transparens; det blir mer synlig hva som skjer og hva man gjør, og det kan virke truende for noen, sier han.

Møtte motstand før
Grøtting deltok i Helse- og omsorgsdepartementets arbeid da innsatsstyrt finansiering (ISF) skulle innføres i somatikken. Han forteller at man også den gang møtte motstand, blant annet fryktet man vridningseffekter.

I dag er refusjonssatsen – den såkalte stykkprisandelen – i somatikken på 50 prosent. De siste 50 prosentene finansieres over rammen og er uavhengig av aktivitet.

 – Stykkprisandelen innen psykiatri og rus er lav og omfatter i dag kun poliklinisk aktivitet. Så spørsmålet er hvordan insentivene virker i en sektor som ikke har vært utsatt for dette før? Dette er en modningsgreie for både oss byråkrater og for fagfolk, sier han. 

 – Ubehagelig situasjon
– De som sitter i en mellomlederposisjon eller i en annen type lederrolle, og som har hatt én måte å bli finansiert på og nå plutselig får en helt ny; kommer i en veldig ubehagelig situasjon der budsjetter er bygget opp etter et prinsipp – og så finansieres de etter helt andre prinsipper. Dette forsterkes ved at aktivitet telles på en helt annen måte i ISF enn i gammelt regime. Da brukes raskt mye energi og kreativitet på å lete etter sammenhenger med lys og lykte.