UØNSKET AVSTAND: – Kommunale DPS vil gi en uønsket avstand til resten av det psykiske helsevernet i spesialisthelsetjenesten, mener psykiater Jon Helle, leder av Overlegeforeningen. Arkivfoto: Per Corneliussen Foto:
– En sårbar del av spesialisthelsetjenesten rammes
– Man ønsker kanskje å sukre pillen med kommunesammenslåing ved å tilføre kommunene penger på denne måten, sier leder av Overlegeforeningen, Jon Helle.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Helse- og omsorgsdepartementet åpner for et forsøk der opptil 30 kommuner kan få ansvar for å drive distriktspsykiatriske sentre (DPS). Kommunene vil få råde over personell og ressurser.
Dette er Legeforeningen sterkt imot.
– Her rammer departementet en del av spesialisthelsetjenesten som allerede er sårbar og utsatt, sier psykiater Jon Helle, leder av Overlegeforeningen.
Svekker helheten
Forsøket skal basere seg på kommuner med kapasitet og kompetanse til å påta seg oppgaven, og som selv ønsker å delta, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.
DPS skal fortsatt være en spesialisthelsetjeneste, og målet er å se om dette gir bedre tjenester til pasienter med psykiske lidelser, ifølge departementet.
Når man ser på hvordan kommunene har driftet fagutviklingen i kommunale helsetjenester, er det ikke beroligende. Jon Helle, psykiater og leder av Overlegeforeningen
Forsøket skal evalueres, og det skal innhentes erfaringer fra pasienter og pårørende, ansatte, fagmiljøer og berørte kommuner og RHF-er.
Legeforeningen mener kommunal drift vil svekke en helhetlig oppfølging i spesialisthelsetjenesten.
– Kommunale DPS vil gi en uønsket avstand til resten av det psykiske helsevernet i spesialisthelsetjenesten, sier Helle.
Rammer faget
Helle mener kommunal drift også vil gå ut over fagutviklingen og rekrutteringen.
– Når man ser på hvordan kommunene har driftet fagutviklingen i kommunale helsetjenester, er det ikke beroligende, sier Helle.
Han frykter at kommunal drift av DPS-er kan splitte psykiatrien og somatikken i større grad enn i dag.
– Det blir vanskeligere for psykiatrien å samarbeide med de somatiske spesialisthelsetjenestene når kommunene skal ha ansvaret for DPS-ene. Den manglende evnen til å se mennesket som en helhet får meg til å steile, sier Helle.
Sukrer pillen?
Han undrer seg over hvorfor Bent Høie ønsker å innføre denne ordningen.
– Jeg tolker det som et ledd i en kommunal reform. Man ønsker kanskje å sukre pillen med kommunesammenslåing ved å tilføre kommunene penger på denne måten, sier Helle.
Gikk hardt ut
I fjor var forslaget om å prøve ut kommunal drift av DPS på høring. Stortinget har sagt ja, men langt fra alle høringsinstansene var positive.
Legepresident Marit Hermansen og leder av Psykologforeningen, Tor Levin Hofgaard, gikk hardt ut mot forslaget om å overføre distriktpsykiatriske sentre (DPS) fra staten til kommunene.
Legeforeningen, Psykologforeningen og Mental helse Ungdom skrev i et felles policydokument at "kommunalisering av DPS er feil kur".
Tviler på nytten
Oslo kommune skrev i høringssvaret sitt at de var positive til å delta i en forsøksordning under forutsetning av at tjenesten reguleres som en del av den kommunale tjenesten, og "slik at vi ikke får overført en "ferdig" tjeneste".
Samtidig var kommunen tvilende til om forslaget vil gi kommunen muligheter for å utvikle psykisk helsevern på en måte som pasientene er tjent med.
Problematisk
KS skrev i sitt høringssvar at de "støtter et forsøk med overføring av driftsansvar, selv om det må påpekes at rammebetingelsene for forsøket er utfordrende for begge parter."
KS viser derimot til at "konstruksjonen i forsøket er grunnleggende problematisk med hensyn til ansvar og myndighet".
Les hele høringssvaret til KS her.
