ET LØFT: – Vi ser særlig at vi det siste halvåret har fått til et løft innenfor EUs helseforskningssatsing, sier John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet. Arkivfoto Foto:
Rekordstor EU-støtte til norske forskere
Norske forskningsmiljøer har nå hentet ut rundt 4,6 milliarder kroner fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Fra forrige opptelling og til nå gjør norske forskningsmiljøer det markant bedre i konkurransen om EU-forskningsmidler, melder Forskningsrådet i en pressemelding.
Regjeringens mål er at norske forskere skal hente ut to prosent av totalbudsjettet i EUs forskningsprogram Horisont 2020. Ved siste måling lå andelen på 1,91 prosent. I juni lå andelen norske forskere hentet hjem på 1,81 prosent.
Intensivert arbeid
– Vi har intensivert arbeidet med å mobilisere forskningssøknader til EU ytterligere de siste årene for å få mer igjen gjennom EU-forskningssamarbeidet. Forskningsrådet jobber sammen med institusjonene for å få fram sterke søknader.
– Vi ser særlig at vi det siste halvåret har fått til et løft innenfor EUs helseforskningssatsing. Det er vi veldig glade for, uttaler direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.
Instituttsektoren er allerede konkurransedyktig i EU systemet, men det er likevel potensial for å bli enda bedre. Henrik Asheim, kunnskapsminister
Norsk andel måles ut av andelen av de konkurranseutsatte søknadene som tilfaller norske aktører. Utgangspunktet for målingen er i søknader, ikke finansierte prosjekter. Nye målinger kommer tre ganger i året fra Europakommisjonens database over søknader til rammeprogrammet.
Opptrappingsplan
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning inneholder en opptrappingsplan for stimuleringstiltak for norsk deltakelse i Horisont 2020. Regjeringen har lagt frem en egen strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU, og det er et klart mål å øke gjennomslaget vårt i det europeiske forskningsrådet, ERC.
Kan bli enda bedre
Kunnskapsminister Henrik Asheim mener de nyeste målingene viser at Norge på er riktig vei.
– Instituttsektoren er allerede konkurransedyktig i EU systemet, men det er likevel potensial for å bli enda bedre. Da må vi sørge for at kvaliteten på innsendte søknader blir forbedret, antall søknader med norsk deltakelse går opp, og at nye søkere mobiliseres til å delta i EU-prosjekter, sier Henrik Asheim.
