BER OM GRENSE: Overlege Asbjørg Stray-Pedersen og avdelingsleder Rolf Pettersen ved Nyfødtscreeningen på OUS ønsker utvidet, men ikke livsvarig, lagringstid for nyfødtprøvene. Foto: Anette Andersen

Advarer mot varig lagring av blodprøver fra nyfødte

Helsedepartementet foreslår ubegrenset lagringstid for blodprøver fra nyfødte. Men fagfolk advarer mot en slik biobank over befolkningen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har nylig endret lovverket slik at nyfødte kan testes for alvorlig immunsvikt, etter ønske fra et samlet fagmiljø. Regjeringen har også foreslått at disse blodprøvene skal lagres til evig tid.
I dag kan prøvene lagres i seks år, men fagmiljøet har ønsket å utvide lagringstiden til ti år for å kunne kvalitetssikre egne analyser og utvikle nye analysemetoder. Fagmiljøet er derimot imot lagring uten tidsbegrensing.
– Dette er en viktig sak, og dette har vi kommunisert i vår høringsuttalelse, sier leder Rolf Dagfinn Pettersen ved Nyfødtscreeningen på Oslo universitetssykehus (OUS).
«Vi ønsker ikke varig lagring av screeningprøver for nyfødte og foreslår at filterkortprøver bør lagres i en diagnostisk biobank i ti år, eventuelt frem til barnet er 16 år gammelt, for deretter å bli destruert», skriver fagmiljøet i sitt høringssvar. 

Frykter svekket tillit
Pettersen påpeker også at prøvene har liten direkte klinisk nytteverdi utover 10–16 år fordi biokjemiske markører i prøvene degraderes.
– Å ta vare på genetisk materiale fra en voksen person som ikke er klar over det selv, og som ikke har gitt sitt samtykke, er problematisk, sier overlege Asbjørg StrayPedersen ved Nyfødtscreeningen.
Hun er også leder av Norsk forening for medisinsk genetikk. Det er i dag tilnærmet 100 prosent oppslutning om screeningtilbudet for nyfødte, til tross for at det er et frivillig tilbud til foreldrene. Blodprøvene er samlet inn for å teste nyfødte for alvorlige sykdommer som kan behandles. Foreldrene har imidlertid ikke samtykket til at prøvene fra deres nyfødte barn kan lagres evig og brukes til bred genetisk forskning eller andre formål.
– Vi er bekymret for at tilliten til nyfødtscreeningen i befolkningen blir svekket hvis det etableres en nasjonal biobank som kan brukes til helt andre formål enn barnas beste og Nyfødtscreeningens samfunnsoppdrag. Vi frykter at færre vil la sitt eget barn få gjennomføre nyfødtscreeningen, med potensielt svært alvorlige konsekvenser for barnet, sier Stray-Pedersen. 

Helsedirektoratet er mot
Også Helsedirektoratet er kritisk til forslaget, og mener lagringstiden bør begrenses til 10–15 år. «Hvis materialet fra Nyfødtscreeningen lagres uten tidsbegrensning, etableres det i praksis en biobank med materiale fra hele befolkningen», skriver direktoratet, som mener at spørsmål om samtykke og rammer for bruk av materialet bør utredes nærmere.
Blodprøvene skal brukes til helsehjelp, kvalitetssikring, metodeutvikling og forskning etter alminnelige regler, skriver departementet. Foreldrene skal ha anledning til å trekke tilbake samtykke og kreve destruksjon av blodprøvene. Når barnet har fylt 16 år, er det barnet selv som kan trekke tilbake samtykket og kreve blodprøven destruert. 

Legeforeningen advarer
Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte betegner forslaget som «etisk svært kontroversielt». «Varig lagring og åpning for storskala genetisk forskning på dette materialet er ikke i tråd med samfunnsoppdraget til Nyfødtscreeningen», skriver de.

Også Legeforeningen, Datatilsynet – og flertallet i Bioteknologirådet – argumenterer mot «frislipp». «Legeforeningen har forståelse for det store potensialet som ligger i lengre lagringstid av det aktuelle materialet, men mener at man bør trå vesentlig mer varsomt frem enn det departementet foreslår. Vi savner en grundigere vurdering av de etiske og personvernmessige problemstillinger saken reiser (…) 

Dette vil i praksis bety at vi vil lagre all genetisk informasjon om hver enkelt innbygger», skriver Legeforeningen.

– Store muligheter
Et flertall av høringsinstansene støtter derimot departementets forslag. Folkehelseinstituttet, Kreftforeningen, Statens legemiddelverk og Legemiddelindustrien er blant dem som ønsker lagring til evig tid.
Norges Forskningsråd mener «fordelene overskygger ulempene».
«Det er meget positivt at det åpnes for varig lagring av disse verdifulle prøvene. Vi har forskningsmiljøer som benytter seg av nasjonale biobanker og som forsker på årsaker til og behandling av sykdom i tidlig levealder. For disse miljøene vil prøvene kunne gi store muligheter», skriver Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Helse- og omsorgsdepartementet har foreløpig ikke konkludert.
– Vi går nå gjennom viktige innspill i høringsuttalelsene. Dersom vi går inn for å utvide lagringstiden for disse prøvene, vil det være viktig å få på plass gode løsninger for å informere foreldrene, og etter hvert også barnet om retten til å kreve at prøven destrueres. Videre prosess er ikke endelig avklart, sier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i HOD.

Powered by Labrador CMS