Studentoppgave presentert på MS-kongress

PARIS (DAGENS MEDISIN): Medisinstudentene Hilde Norborg og Philipp Strauss, undersøkte med real world-data fra norske pasienter om det var en forskjell i effekten av de orale multippel sklerose-behandlingene (MS) teriflunomid (Aubagio) og dimetylfumarat (Tecfidera).
Studien som undersøkte 237 MS-pasienter med attakkbasert MS, ble presentert som e-poster på ukens ECTRIMS-kongress. 109 av pasientene i studien gikk på dimetylfumarat og 130 ble medisinert med teriflunomid.
I abstraktet som presenteres denne uken i Paris, konkluderer de unge forskerne med at det var høyere frekvens av bivirkninger hos pasienter som fikk dimetylfumarat enn hos dem som fikk teriflunomid.

Tilbakeviste forventningene sine
Forfatter Hilde Norborg forklarer at dimetylfumarat var førstevalget for MS-pasientene med attakkbasert sykdom som ble behandlet ved Haukeland universitetssykehus da medisinen kom på markedet i 2014, fordi medikamentet hadde studiedata som viste størst effekt på å minske risikoen for nye attakk.
– Vi forventet derfor at dimetylfumarat ville komme bedre ut en teriflunomide da vi sammenlignet disse to. Dette var utgangspunktet for å sammenligne medisinene, forklarer Norborg, medisinstudent på sisteåret i Bergen.

Studentoppgave på kongressen
At studien skulle presenteres på ECTRIMS, en kongress som samler flere tusen fagpersoner som jobber med MS, var i utgangspunktet ikke planlagt.
– Dette var egentlig en studentoppgave på studiet. Så foreslo veilederen vår (overlege og forsker Kjell-Morten Myhr red.anm) at vi kunne melde den på kongressen, forteller Norborg.
Philipp Strauss som er forskerlinjestudent, påpeker at det er viktig å bli god på å formidle. – Her får jeg trent på det i ulike settinger, sier han.

Hvor mange byttet terapi?
I studien undersøkte de unge forskerne frekvensen av attakker før og etter oppstart med bruk av oral medisinering, bivirkninger og om pasientene hadde byttet medisin. 74 prosent av pasientene som fikk dimetylfumarat rapporterte om bivirkninger, mot 44 prosent som fortalte om bivirkninger på teriflunomid.
29 av pasientene på teriflunomid og 35 av pasientene på dimetylfumarat, byttet terapi under observasjonsperioden.

Ikke signifikant forskjell
Norborg presiserer at det ikke var en statistisk signifikant forskjell mellom hvor lenge pasientene ble stående på de to medikamentene.

– Tvert i mot kan det se ut som om teriflunomid ga mer stabile forhold for pasientene, alt tatt i betraktning. Dette fikk vi i etterkant vite at stemte med det inntrykket Myhr hadde fra klinikken. Det at vi ikke fant statistisk signifikant forskjell mellom gruppene var derfor i seg selv et funn, sier Norborg.

Endret praksis
Norborg påpeker at det nå også er slik at praksisen er endret for hvilken behandling som velges for disse pasientene.
– Nå er teriflunomid førstevalget blant de perorale medikamentene i behandling av attakkpreget MS.
Norborg sier hun vil forske videre på problemstillingen om hvilken peroral behandling som er den beste.
– I denne studien hadde vi for lite pasientutvalg. Planen vår er å inkludere flere pasienter og jobbe videre med denne problemstillingen, sier hun.

Ingen oppgitte interessekonflikter.