Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap

Kronikk: Kristin Skutle, spesialrådgiver, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus og Bærum kommune
Karin Borgen, spesialrådgiver ved Stab fag, pasientsikkerhet og samhandling ved OUS og seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet
Torunn Wibe, fagkonsulent ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo
Malene Wøhlk Gundersen, universitetsbibliotekar ved Læringssenter og bibliotek, Høgskolen i Oslo og Akershus
Brynjar Fure, forskningsleder ved Folkehelseinstituttet og professor II ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT

STORTINGSMELDINGER, nasjonale veiledere, faglige retningslinjer og andre nasjonale føringer vektlegger alle betydningen av en kunnskapsbasert helsetjeneste.

Helsetjenesten skal ta i bruk ny forskning, involvere og samarbeide med brukere og pasienter, og anvende fagkompetanse og klinisk skjønn. Uten hvert av disse perspektivene når vi ikke målene om en kunnskapsbasert helsetjeneste.

PROSEDYREUTVIKLING. Utvikling og implementering av gode fagprosedyrer er ett av flere mulige virkemidler for å oppnå en kunnskapsbasert helsetjeneste. Gode fagprosedyrer sikrer at vi bruker den beste kunnskapen i vårt møte med pasienter og brukere.

At denne kunnskapen også er tilgjengelig for pasienter og brukere, via kjente nasjonale nettsider som Helsebiblioteket.no og Helsenorge.no, kan gi dem et bedre grunnlag for å velge behandling når ulike behandlingsalternativer er aktuelle.

DELINGSPLATTFORM. Etter modell fra Oslo universitetssykehus (OUS) er det etablert et nettverk for fagprosedyrer i samarbeid mellom flere av helseforetakene og noen kommuner i Norge. I all hovedsak har dette arbeidet vært tilknyttet spesialisthelsetjenesten med et «bottom-up»-prosjekt basert på klinikernes behov for oppdaterte oppslagsverk og gode fagprosedyrer. For å redusere ubegrunnet variasjon i praksis, måtte man standardisere og koordinere prosedyrearbeidet.

Et sekretariat for nettverket ble derfor etablert i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, nå Folkehelseinstituttet. Helt fra nettverkets etablering i 2009 har Helsebiblioteket publisert stadig flere fagprosedyrer på den nasjonale delingsplattformen www.fagprosedyrer.no – integrert i Helsebiblioteket.

AKTIVT SAMSPILL. I mange tilfeller kan prosedyrer som er utviklet i spesialisthelsetjenesten, også brukes i kommunehelsetjenesten. Imidlertid er praksis i kommunehelsetjenesten kompleks og det er et stort behov for flere kunnskapsbaserte fagprosedyrer med utgangspunkt i kommunehelsetjenestens problemstillinger. Ikke minst er det behov for prosedyrer som beskriver overganger mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

For å sikre at fagprosedyrene ivaretar helsepersonells erfaring og kompetanse, må helsepersonell delta aktivt i utarbeidelsen. For å få til dette, er det blant annet nødvendig med kompetanse i kritisk vurdering av forskningslitteratur samt kompetanse til å vurdere implikasjoner som forskningen har for praksis. Dette kan oppnås gjennom undervisning og veiledning, og gjennom å delta i utarbeidelsen av prosedyrer. Slik kompetanseheving kan lette fremtidens prosedyrearbeid.

ANSVAR. Utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer er krevende for dem som har lite erfaring med dette. Det er behov for koordinering og kvalitetssikring på nasjonalt nivå slik at den enkelte kommune ikke må ta ansvar for utviklingen av prosedyrer alene.

Utviklingsarbeidet må gjøres i samarbeid mellom kommuner, høgskoler og helseforetak, utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester og sentrene for omsorgsforskning og eventuelt andre. Myndighetene må sørge for at arbeidet kan prioriteres, mens lokale ledere må legge til rette for at helsepersonell kan delta i utviklingsarbeidet.

SAMFUNNSØKONOMI. Den nasjonale delingsplattformen for fagprosedyrer må videreutvikles i tråd med det arbeidet som allerede er gjort i nettverk for fagprosedyrer og i Helsebiblioteket, og slik at plattformen i større grad også dekker kommunehelsetjenestens behov.

En felles nasjonal delingsplattform for kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste er god samfunnsøkonomi. At samarbeidet om fagprosedyrer koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå, kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2017