Seks gode grunner for å satse på innovasjon

Kronikk: Kathrine Myhre, daglig leder i Norway Health Tech

NORSKE HELSETJENESTER er kjent for kvalitet. Gjennom å utvikle ny teknologi, metode og prosedyrer de senere årene, er også pasientens behov satt i sentrum. Norge er imidlertid en sinke på å innføre nye digitale og medisinsktekniske metoder, produkter og løsninger.

I slutten av september vedtok Beslutningsforum for Nye Metoder å innføre en ny test for nyfødte som kan redde liv. Denne gangen har Nye Metoder handlet effektivt, etter påtrykk fra pasienter, pårørende, leger og medier. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har reagert raskt og lover at metoden skal innføres innen 1. januar 2018. Dette er bra.

Vi lurer imidlertid på: Hvorfor bruker Norge to år lengre tid enn land vi ønsker å sammenligne oss med – på å innføre internasjonalt dokumenterte nye metoder og utstyr som kan bidra til å effektivisere tjenestene, øke kvaliteten for pasienten og spare liv? Hvorfor kan ikke Norge etablere effektive rutiner for kliniske studier, nødvendig dokumentasjon og bruk av digitale løsninger og medisinskteknisk utstyr?

VINN-VINN. Under Arendalsuka i august la Menon Economics frem en rapport om verdien av industrifinansierte kliniske studier. Den viser følgende fordeler av klinisk utprøving av nye behandlingsmetoder i Norge:

• pasientene får tilgang til nye og bedre behandlingsmetoder, inkludert tettere og bedre oppfølgning fra helsepersonell

• helsepersonell får arbeide i forskningsfronten og får kompetanseheving, samt innsikt i nye behandlingsmetoder

• sykehusene får tilført midler for behandling av pasienter de ellers måtte dekke selv. Dette frigjør midler

• samfunnet får økt verdiskaping gjennom sysselsetting i høyproduktive arbeidsplasser, som igjen gir økte skatteinntekter.

Å tilrettelegge for klinisk utprøving og dokumentasjon samt rask innføring av nye metoder, blir vinn-vinn for både pasienter, helsepersonell, helsemyndigheter, næringsliv og samfunnet generelt.

RESSURSMANGEL. Så hvorfor går da antallet kliniske studier i Norge ned? Hvorfor de stadige rapportene fra våre medlemmer i Norway Health Tech om hvor vanskelig det er å få avtaler om klinisk utprøving med norske sykehus – og enda vanskeligere å få godkjente produkter og tjenester som redder liv og forbedrer pasientbehandlingen i bruk?

Industrien møter velvilje hos sykehuspersonell ved henvendelser om kliniske studier. Utfordringen er at sykehusene ikke klarer å organisere studiene grunnet manglende ressurser og forskningspersonell. 60 prosent av respondentene på sykehusene oppgir at de jobber overtid når de deltar i en klinisk studie. 58 prosent mener det ikke finnes tilstrekkelige insentiver for helsepersonell til å delta i kliniske studier.

Vi stimuleres alle av insentiver – det gjelder også i norske sykehus. Dersom de blir målt på klinisk studieaktivitet, hvis de får organisert kliniske studier på en hensiktsmessig måte og får råderett over inntektene fra studiene, blir det langt enklere å øke statusen.

MULIGHETER – OG DOKUMENTASJON. I undersøkelsen sier 73 prosent av helsepersonell seg enig i at «industrifinansierte studier tilfører viktige ressurser til mitt sykehus som muliggjør annen forskning og/eller investering».

Kliniske studier øker mulighetene for mer forskning. Helsepersonell og forskere får dessuten anledning til å knytte internasjonale nettverk blant fagfeller som har vurdert de nye prosedyrene og utstyr ved andre anerkjente sykehus.

En annen hovedutfordring er manglende svar på hva som er et tilfredsstillende nivå for klinisk dokumentasjon. Virksomheter kan ha regulatorisk godkjenning og klinisk dokumentasjon fra internasjonalt anerkjente sykehus. Dette synes likevel ikke å være nok til at norske sykehus kan innføre de dokumenterte metodene og prosedyrene.

Det er nærmest umulig å få svar på hva slags – og hvor stor – dokumentasjon som skal til for å kunne innføre nye prosedyrer og produkter.

INTERNASJONAL INTERESSE? Det er nødvendig å få på plass et hurtigarbeidende ekspertpanel som kan vurdere de nye metodene, prosedyrene og innføring av nytt medisinskteknologisk utstyr. Ekspertpanelet bør legge til grunn både internasjonal og nasjonal dokumentasjon og anbefale hva som eventuelt kreves av ekstra dokumentasjon for at norske sykehus kan ta i bruk de nye prosedyrene.

Panelet bør også ha kompetanse innen innkjøp. Slik kobles regulatorisk kompetanse, klinisk dokumentasjon med behov for innføring og innkjøp av nytt utstyr.

Menon dokumenterer at legemiddelindustrifinansierte kliniske studier alene bidrar til 456 årsverk i Norge og 2,7 milliarder kroner i verdiskaping. Økt fokus på klinisk utprøving og dokumentasjon av digitale helseløsninger og medisinskteknisk utstyr kan gi ytterligere bidrag til norsk verdiskaping og gjøre Norge mer attraktivt for internasjonale aktører. Ved å legge til rette for denne utprøvingen, vil både anerkjente forskere og internasjonalt næringsliv etablere relasjoner til norske anerkjente sykehus og miljøer.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2017