ENDRING: – Det økte forbruket er også et uttrykk for at det har skjedd en endring i hva vi har behov for, sier Geir Bøhler, direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst. Foto: HSØ Foto:

Bruker mer av «ekstra-potten» til kjøp av private

I fjor høst hadde Helse Sør-Øst 24 «ubrukte» millioner kroner i sin såkalte avropspott for å kjøpe ekstra kapasitet hos private. I år er situasjonen en helt annen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Ved utgangen av september i fjor hadde helseforetakene i Helse Sør-Øst RHF bare benyttet seg av ni millioner kroner av de såkalte avropsmidlene på cirka 33 millioner kroner.

Denne årlige avropspotten, som Helse Sør-Øst har hatt siden 2014, kommer i tillegg til de øvrige avtalene RHF-et har med private og ment brukt ved behov for å korte pasientkøene.

AVROPSMIDLER

Avropsmidler kommer i tillegg til avtalene som regionale helseforetak (RHF) har med private virksomheter og kan brukes ved behov.Noen private leverandører fyller avropsrammen helt, mens andre leverandører ikke har avropsmidler.Helseforetakene kan kun foreta avrop på ytelser som omfattes av avtalen som er inngått med RHF-et og har en øvre økonomisk ramme.

Tatt unna øye-køer
Direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst, Geir Bøhler, viser til tall som viser at per august måned i år var 56 prosent av de 29,7 millionene i avropspotten brukt.

Til sammenligning ble bare 40 prosent av avropsmidlene på 33,2 millioner kroner benyttet i hele fjor.

– Hva er årsaken til at dere har brukt mye mer av avropsmidlene i år?

– Vi har først og fremst brukt mye mer for ta unna køen av pasienter som skal ha øye-injeksjoner. Det økte forbruket er også et uttrykk for at det har skjedd en endring i hva vi har behov for, sier Bøhler.

Avtaleinnretningene
– Hvorfor ble det ikke brukt mer av midlene i fjor?

– Det handler om hva folk står i kø til, om det er poliklinisk utredning eller behandling. Det kan være én av forklaringene. I tillegg har en del av indikasjonene for operasjon endret seg – som at det i mindre grad nå opereres i skuldre og knær. Trolig er det en kombinasjon som slår ut.

– Pengene er jo satt av i budsjett. Hvorfor valgte ikke Helse Sør-Øst å la foretakene bruke midlene til å redusere ventelistene på andre områder?

– Det går på avtaleinnretningen, som har vært basert på behovsvurderinger i 2012–2013, hvor ventetider på kirurgiske prosedyrer var mer aktuelt enn i dag. De avtalene vi hadde omfattet ikke så mye polikliniske timer. Etter hvert har vi fått bedre kapasitet på kirurgi.

Kursendring
– Ville det ikke ha vært rom for å endre kurs underveis?

– Vi har gjort det i noe grad, men det er ikke enkelt på grunn av som nevnt avtaleinnretningene. Dette er en av de tingene vi nå ser på ved de nye fireårsavtaler som vil løpe fra januar 2018. Vi holder nå på med dette arbeidet, og siden det ennå ikke er kunngjort, kan jeg ikke kommentere dette ytterligere.

– Siden behovene endres, vil dere fortsatt gå inn for fire års kontrakter?

– Det er et godt spørsmål, men det kan jeg ikke gi noe svar på nå, sier Bøhler.

BLIR BRUKT OPP: – Den avropskvoten vi har innen kirurgi i Helse Sør-Øst, kommer vi til å bruke opp. På grunn av stor pågang må vi nå si nei til pasienter som henvises fra sykehusene, sier adm. direktør Grethe Aasved i Aleris Helse. Foto: Aleris Helse

Må si nei
Ifølge administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse hadde sykehusene i Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord til sammen 45 millioner kroner i «ubrukte» midler i fjor til kjøp av kirurgitjenester fra private. I høst har helseforetakene i langt større grad benyttet avropsmidlene.

– Generelt viser halvårstallene våre at trenden har snudd. Det offentlige har benyttet oss mye mer i år enn i fjor, særlig Helse Sør-Øst. Men også Helse Nord har brukt oss mer, og Helse Midt-Norge og Helse Vest har bedt om tilleggstjenester, sier Grethe Aasved.

Nå må Aleris faktisk si nei til henvisninger.

– Den avropskvoten vi har innen kirurgi i Helse Sør-Øst, kommer vi til å bruke opp. På grunn av stor pågang må vi nå si nei til pasienter som henvises fra sykehusene.

En stor andel av de såkalte avropsmidlene til Helse Sør-Øst i år er brukt til behandling av netthinnesykdom, mens det i mindre grad kjøpes tjenester innen fordøyelsessykdommer, ortopedi og plastikkirurgi.

– Indikasjonen for behandling av netthinnesykdom er blitt utvidet, og det blir stadig flere pasienter med denne typen lidelse. Vi har lange køer og må si nei fordi vi ikke kan overstyre kvoten.

Aleris Helse får også en del fristbruddpasienter fra Helfo.

– Samlet innebærer dette en økning for oss, og det er en helt ny trend, sier Aasved.

Powered by Labrador CMS