Gjenkjøpsavtaler kan utvikle legemiddelindustrien

Kronikk: Carl Fredrik Bø, seniorrådgiver innen helsekommunikasjon, Apeland

DEN NORSKE STAT bruker årlig om lag 20 milliarder kroner på å kjøpe legemidler. Dagens innkjøpsordning skaper liten tilleggsverdi, ut over forbedrede priser.

Et samlet Storting ønsker å satse mer på en innovativ legemiddelindustri i Norge for å skape flere kunnskapsintensive arbeidsplasser. I et slikt perspektiv er det underlig at myndighetene ikke bruker innkjøpsmakten som ligger i volumet og verdien av legemidler innkjøpt via Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) og Sykehusinnkjøp HF, til å skape langsiktige og gjensidig fordelaktige gjenkjøpsavtaler med internasjonale legemiddelselskaper.

GJENKJØP. De 25 største legemiddelselskapene i Norge omsetter for om lag tolv milliarder kroner hvert år (2013). Dette er på nivå, og vel så det, med Norges årlige investeringer i nytt forsvarsmateriell.

Det er imidlertid stor forskjell mellom merverdiene disse innkjøpene gir samfunnet. Når den norske stat kjøper forsvarsmateriell fra internasjonale aktører, forplikter selskapene seg til å investere et tilsvarende beløp i Norge. Dette har gitt resultater. Både Kongsberggruppen og Nammo har gjennom slike gjenkjøpsavtaler utviklet seg til å bli internasjonale og lønnsomme aktører innenfor forsvarsindustrien.

Det er i dag ikke noen tilsvarende avtaler om gjenkjøp innenfor legemiddelsektoren. Den muligheten bør utnyttes. Gjenkjøpsavtaler med internasjonale legemiddelskap vil innebære at partene fastsetter et omsetnings- eller avropsnivå for samarbeidet i en fem års periode, samtidig som det ble enighet om hvilke områder legemiddelselskapet skal kjøpe tilbake ytelser fra norske aktører.

MULIGHETENE. Gjenkjøp medfører betydelige muligheter innenfor både produksjonsbedrifter og forsknings- og innovasjonsselskaper. Curida i Elverum har allerede vist seg internasjonalt konkurransedyktig, men vil få en helt annen utviklingsmulighet ved et slikt gjenkjøpsregime. Over tid kan Norge få en industriklynge av produksjonsbedrifter innenfor legemidler, med en betydelig andel av kunnskapsintensive arbeidsplasser.

Innkjøpsordningen vil også ha direkte fordeler for helsemyndighetene. Unødvendig bruk av legemidler, som følge av effektiv markedsføring vil opphøre, noe som igjen vil gi en betydelig effektiviseringsgevinst. Det vil også skape en forutsigbarhet i budsjettene til både Helfo og helseforetakene, hvor begge aktørene kan ta en betydelig større styring omkring legemiddelbruken og -kostnadene.

Hele innretningen i legemiddelinnkjøpssamarbeidet som er i stadig forandring, må justeres og tilpasses. I tillegg kan avtalene styrke forskningsmiljøene ved universitetssykehusene betydelig.

FORSKNING OG EIERSKAP. Et gjenkjøpssamarbeid vil også innebære en rekke fordeler for legemiddelselskapene. Dersom de med én nasjonal avtale kan sikre salget de neste fem årene, medfører dette at de kan kutte den norske salgs- og markedsføringsorganisasjonen – den største kostnadsposten for selskapene i dag. Når partene er enig om nivået på avtalen, og fordelingen mellom produsentens ulike produkter, vil ansvaret for å sikre tilstrekkelig avrop på avtalen ligge hos myndighetene. Her vil begge parter også hente ut fordeler av å kunne planlegge integrering av nye virkestoffer som ligger i pipeline.

For selskapene vil kostnadene overføres fra salg og markedsføring til produksjon og forskning- og utvikling (FoU). Det vil i første rekke være snakk om en allokering av allerede eksisterende produksjonskapasitet til Norge. Gjenkjøp tilknyttet forsknings- og innovasjon kan brukes til å etablere og utvide forskningsaktiviteter ved norske universitetssykehus, noe som gir selskapene bedre tilgang til ny kunnskap og muligheter for å finansiere og ta eierskap i norske bioteknologiselskaper – med et betydelig kommersielt potensial dersom man treffer riktig.

VIDEREFØRING. I det ovenstående er mulighetene ved gjenkjøpsavtaler innen helsesektoren kun skissert. Myndighetene har allerede stor fokus på innovasjon ved offentlige anskaffelser, noe som også er sentralt arbeidet til Sykehusinnkjøp HF. Gjenkjøpsavtaler vil være en videreføring av dette fokusområdet.

Stortinget er opptatt av innovasjonsmulighetene innenfor helseindustrien. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) bør i første omgang avklare mulighetene som ligger i en ordning med gjenkjøpsavtaler nærmere, og hvilke konsekvenser en slik ordning vil medføre. Her er det allerede mye erfaring å ta med seg fra både Nærings- og Forsvarsdepartementet.

Interessekonflikt/disclaimer: Apeland er et rådgivningsselskap bistår pasientforeninger, legemiddelselskaper og andre helseaktører i deres kommunikasjon.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2017