– Meget spesielt i en kontroversiell sak

– Dette har ikke skjedd før, sier jus-professor og tidligere leder av Arbeidsretten, om brevet fra departementet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

NYTT: – Det er meget spesielt at departementet involverer seg i en verserende sak i Arbeidsretten, selv om de nå har en formell adgang til å gjøre det, sier Stein Evju, tidligere dommer i Arbeidsretten. Foto: Trygve Bergsland/UiO

– Dette er et meget spesielt innspill i en kontroversiell sak, sier Stein Evju, professor emeritus i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo.

Evju, som ledet Arbeidsretten i 16 år frem til år 2000, uttaler seg om brevet som Arbeidsdepartementet sendte til Arbeidsretten to uker før rettssaken mellom Spekter og Akademikerne helse startet.

– Det er meget spesielt at departementet involverer seg i en verserende sak i Arbeidsretten, selv om de nå har en formell adgang til å gjøre det, sier Evju.

– Aldri skjedd før
Han forteller at det var først med ny tvistelov og nytt prosessystem i 2008 at offentlige organ fikk adgang til å komme med skriftlige innlegg i «saker med allmenn interesse».

– Noe tilsvarende har ikke forekommet i Arbeidsrettens praksis før 2008, og jeg kjenner heller ikke til at det har skjedd i noen saker senere. Så dette er eksepsjonelt, konstaterer professoren. 

Reagerer på tolking
– Hvorfor tror du departementet gjør dette nå?

Det prinsipielle i saken er ikke like klart som departementet fremstiller det som Stein Evju, jus-professor

– Rikslønnsnemnda er et viktig organ i det norske systemet for løsning av interessekonflikter. Derfor er også rekkevidden av nemndas kompetanse et viktig spørsmål. Men dette er ikke noen ny problemstilling for domstolene. For så vidt er det spesielt at departementet har ment at det er grunn til å involvere seg i saken. Og det er ikke mindre spesielt at departementet gir seg inn på å tolke den bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde lett som er et sentralt tvistepunkt i saken. Det er et alminnelig lovtolkningsspørsmål som det ikke kan være grunn til mer enn å peke på at har generell interesse, om man først skulle si noe om dette.

Han mener likevel ikke det er grunn til å tro at brevet vil legge føringer for utfallet i saken.

– Det er ingen grunn til å tro at et slikt skriftlig innlegg for domstolen vil ha noen større betydning enn det saklige i argumentasjonen. Det vil uansett være rettens selvstendige vurdering som avgjør, sier den tidligere lederen av Arbeidsretten.

– Ikke like klart
I brevet skriver departementet at lønnsnemdloven må forstås slik at «Rikslønnsnemnda har den samme kompetansen som partene selv til å fastsette innholdet i tariffavtalen».

– Departementet tar som utgangspunkt at nemnda har samme kompetanse som partene selv. Men det kan likevel være slik at lovgivningen setter grenser for nemndas kompetanse som er snevrere enn hva partene selv kunne avtalt. Det prinsipielle i saken er derfor ikke like klart som departementet fremstiller det som. Han nevner en dom fra 1980 som et eksempel på at Arbeidsrettens overprøvde Rikslønnsnemnda i fastsettelsen av virketidspunkt for ny tariffavtale.

– Om arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd skal forstås slik at den setter en slik grense, er så et annet spørsmål som retten må ta stilling til. Og det er et omfattende og komplisert spørsmål, sier Evju.

Powered by Labrador CMS