VANLIG: – Slike typer uroligheter i et nystartet og aksjonsorientert parti, er ikke ukjent, og mer regelen enn unntaket, sier valgforsker og professor Bernt Aardal. Foto: Scanpix

– Beskyldninger og motsetninger er vanlig for nye partier

Valgforsker og professor Bernt Aardal er ikke overrasket av det som nå skjer i Helsepartiet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Særlig når man starter et parti som er mer aksjonsorientert, og som er knyttet til én spesiell sak, handler det om mobilisering av folk og om å få underskrifter nok til å etablere partiet. Det vil avsløre at det kanskje er folk som har kommet til et slikt parti med ulike forventninger og bagasje. 

Det sier professor Bernt Aardal ved Institutt for statsvitenskap ved universitetet i Oslo.
Som Dagens Medisin skriver, preges Helsepartiet av uro og bråk etter å ha eksistert i bare ni måneder.

– Gikk fort
Bent Aardal viser til at Helsepartiet ble etablert på kort tid:

– Det ble raskt stiftet av Lise Askvik, en kjent personlighet som generer en god del oppmerksomhet. Sammenlignet med partier som starter som sosiale bevegelser, blir dette en «jump start». Det er ikke særlig overraskende at det blir «skudder mudder», for å si det slik.

– En del av dem som kommer til et slikt nytt parti, er ikke så godt trent i rutiner og regnskap – det er mer entusiaster som engasjerer seg. Det oppstår gjerne mer personlige motsetninger fordi det er en gruppe enkeltpersoner som har satt det hele i gang.

– Det kan også være slik at når disse opplever at de blir motarbeidet, er reaksjonen en ekskludering. Slike typer uroligheter er ikke ukjent, og mer regelen enn unntaket, sier han.

Over 10.000 stemmer
Å stille større formelle krav til folk som starter parti, er likevel noe man skal være forsiktig med, mener Aardal:

Det er mer entusiaster som engasjerer seg Bernt Aardal, valgforsker

– Det finnes rapporteringskrav og det finnes lovgivning til alle organisasjoner, så slik sett er det nok regelverk å forholde seg til. Det å bygge opp et politisk parti, er en tøff jobb, sier han.
Anders Lange og Carl I.Hagen
– For eksempel var Anders Lange selv opptatt av at han var den som skulle bestemme, og Carl I. Hagen meldte seg ut av sitt eget parti i sin tid, på grunn av uenighet. Interessant er det også at Hagen tidlig så at man måtte skolere folk.

– Men disse eksemplene viser at selv partier som er mer etablert i dag, startet litt som «hoppsann heisann», kommenterer Aardal, som legger til:

– Helsepartiet fikk i overkant av 10.000 stemmer, noe som ikke er «så verst», ifølge Aardal.

«Nest størst av «de andre»
– Helsepartiet ble det nest største av de andre partiene. Når man starter et nytt parti, er det til å begynne med mye entusiasme og man har forhåpninger om å komme på Stortinget.

– Så viser det seg at terskelen er mye høyere enn man regnet med. Da vil man gjerne finne ut hvem som har skylden. Gjensidige beskyldninger får man gjerne når forventningene var urealistiske til å begynne med, sier professoren.

– En fremtid for slike partier avhenger av om man klarer å etablere en mer tradisjonell solid organisasjon, peker han på:

– Det vil alltid være ulike oppfatninger når man etablere politiske bevegelser. Å etablere et felles syn i sentrale spørsmål, krever en solid organisasjon. Når du får den type parti med noen sentralt som bestemmer dette og ikke greier å involvere folk rundt omkring, får du beskyldninger og personmotsetninger, sier Aardal.

Usikker på fremtiden for Helsepartiet
– Har Helsepartiet noen fremtid?

– Det er jeg litt usikker på. Det som er en utfordring med helsespørsmål og velferdspolitikk i stort, er at det ikke alltid så lett å se hvor skillelinjene mellom  partiene går, for vi vil alle ha bedre helse. Så da blir det snakk om hvem som har de beste virkemidlene og hvem som har bevilget mest penger til dét og dét formålet.

–Dette er utfordringene innenfor et velferdspolitisk felt: Du er ikke for eller imot, slik man ser i innvandringsspørsmål for eksempel. Vi vil alle ha et bedre helsevesen – og at svake grupper prioriteres.

– Vi må også huske at når det dukker opp en slik bevegelse som får litt oppslutning, vil den møte konkurranse fra de etablerte partiene som kan vise til at de har bevilget penger. Nye partier glemmer gjerne at de etablerte partiene følger med og agerer om de får utfordrere, peker han på.

Powered by Labrador CMS