Reduserte innleggelser hos pasienter på sykehjem

Det viser en ny studie publisert i PLOS One.

Studien undersøkte om et enkelt undervisningsopplegg i intravenøs behandling med væske og antibiotika på sykehjem kunne redusere antall sykehusinnleggelser og sikre at pasienten får like god medisinsk behandling lokalt.

Alle ansatte ved sykehjemmene fikk en dags undervisning, blant annet i å systematisk kartlegge symptomer og klinisk funn ved dehydrering og infeksjon.

– Dette hadde god effekt, både sykepleiere og hjelpepleiere ble bedre til å vurdere pasientene og ga mer presis informasjon videre til legen, sier førsteforfatter Maria Romøren.

Ressursbesparende
Sykepleierne fikk også praktisk opplæring i å legge inn nål og gi væske eller antibiotika.

– Behandling på lavest mulig omsorgsnivå er ressursbesparende. Dessuten vet man at det ofte er best for sykehjemspasienter å slippe å bli flyttet. Innleggelse på sykehus er en stor belastning for akutt syke, gamle pasienter. Det er best for pasienten å være i kjente omgivelser og fordelaktig at personalet kjenner pasienten, sier Romøren, forsker ved Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Samarbeidsprosjekt
296 pasienter ble inkludert i studien, som var et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset i Vestfold, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester, Høgskolen i Vestfold, Universitetet i Oslo og 30 sykehjem.

Studien var designet slik at pasientene som fikk intravenøs behandling på sykehjem skulle være mest mulig like pasientene som fikk samme behandling på sykehus. Alle aktuelle sykehjem i Vestfold deltok i studien.

Stor effekt
Forskerne sammenlignet sykehjemmenes praksis før opplæringen med praksisen etter opplæringen.

Intervensjonen hadde stor effekt. Andelen av alle pasienter som ble behandlet med intravenøs antibiotika som fikk behandling lokalt på sykehjemmet økte fra 29 prosent til 71 prosent.

Andelen av pasienter som ble behandlet med intravenøs væske som fikk behandling lokalt, økte fra 53 prosent til 92 prosent.

Positive
– Det var store forskjeller på det faktiske behovet for intravenøs væske eller antibiotika. De fleste sykehjemmene hadde få pasienter som trengte intravenøs behandling, mens noen få, større sykehjem brukte intravenøs behandling mye. Men alle sykehjemslederne var positive til opplæringen og ville fortsette å gi intranvenøs behandling til beboerne ved behov, sier Romøren.

Noen få store sykehjem tilbød intravenøs behandling også før prosjektet startet.

Etisk utfordring
Hun sier det er viktig å anerkjenne at hvis sykehjemmene skal drive med intravenøs behandling krever det ikke bare at de kan den praktiske prosedyren.

– De virkelige utfordringene ligger i vurderingene rundt hvilke pasienter som skal ha livsforlengende, intravenøs behandling og hvilke det er mer riktig å gi palliativ behandling. Dette er medisinskfaglig vanskelig, krever kunnskap i etikk og jus, og god kommunikasjon med pasient og pårørende, sier hun.

Behandlingssted påvirket ikke dødeligheten
Blant pasienter som fikk intravenøs antibiotikabehandling på sykehjemmet, døde 46 prosent innen 30 dager. Det tilsvarende tallet var 36 prosent for de som ble behandlet på sykehus.

Blant pasienter som fikk intravenøs væske på lokalt, døde 19 prosent innen 30 dager, sammenlignet med 8 prosent på sykehuset.

– Dødelighet var ikke assosiert med behandlingssted, sier Romøren.

Analysene viste at økt dødelighet var assosiert med redusert bevissthet og økt CRP. Om pasienten ble behandlet på sykehjem eller sykehus var ikke av betydning, ifølge studien.