Kommunene sparer lite på folkehelsearbeid

Rapporten "Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet?" er gjort av Vista Analyse, på oppdrag fra Norsk Friluftsliv.

Rapporten viser at folkehelsearbeid gir store samfunnsøkonomiske gevinster, men snaut fire prosent kommer kommunene til nytte.

– Når kommunene skal løse problemet med fysisk inaktivitet, mens gevinstene havner hos NAV, arbeidslivet og i spesialisthelsetjenesten, er det ikke underlig at det skjer så lite prioritering av det forebyggende arbeidet i kommunene, sier generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal, i en pressemelding.

Vil øke med 40 mrd
Rapporten viser at uten nye folkehelsetiltak vil helseutgiftene øke med over 40 milliarder kroner ekstra i året.

– Vista Analyse sine funn er svært alvorlige, fordi kommunene har en sentral rolle i å oppfylle Stortingets mål om en friskere befolkning, sier Heimdal.

Norsk Friluftsliv er paraplyorganisasjonen for 16 norske friluftslivorganisasjoner.

Ikke bare for å spare
Helge Eide, Områdedirektør for Interessepolitikk i KS, sier til Dagens Medisin at kommunene også har andre grunner til å legge til rette for friluftstiltak enn kostnadsbesparelser på helse- og omsorgstilbudene.

– Kommunene er til for sine innbyggere, og innbyggerne er opptatt av attraktive bomiljø. Gangveier, turstier og grøntområder lages først og fremst for å gjøre boområdene mer attraktive, sier Eide.

Han er derfor ikke uten videre enig i premissene til Heimdal, om at kommunene trenger sterke økonomiske intensiver for folkehelsetiltak, og han vil heller ikke si at folkehelsetiltak ikke prioriteres i kommunene.

Viktig tiltak
Han er imidlertid enig i at det å stimulere til friluftsaktiviteter i befolkningen er et viktig folkehelsetiltak som kommunene bør se på.

– Det kommunene kanskje savner mest er evidensbasert forskning på hvilke folkehelsetiltak kommunene faktisk har forutsetninger for å gjennomføre, og som har best kost-nytte-verdi. I virkelighetens verden er det begrensninger på både kapasitet og økonomiske ressurser som gjør at vi må prioritere, sier Eide.

Kunne gjort mer
Han mener ikke at ansvaret som er lagt på kommunene for å drive folkehelsearbeid er for stort.

– Det er klart at med økte ressurser ville kommunene kunne gjort enda mye mer for å oppfylle lovens intensjoner, men det er ikke unikt for denne loven, sier han.

Individuelt ansvar
Eide vil understreke at kommunene ikke har det totale ansvaret for god folkehelse.

– Loven sier at kommunens ansvar er å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Man kan ikke løpe unna det individuelle ansvaret hver enkelt har for å følge råd som gis av helsemyndighetene, sier Eide.

– Må få mer igjen
Rapporten fra Vista Analyse er blant annet basert på undersøkelser i Drammen kommune.

Norsk Friluftsliv mener Stortinget bør gjøre endringer, slik at kommunene får mer igjen for å satse på folkehelse.

– Stortinget bør legge om intensivordningene, og reorganisere folkehelsearbeidet, sier Lasse Heimdal.

Han mener en bedre koordinering av samfunnets innsats og en målrettet innsats for utsatte grupper kan løse en del av utfordringene.