Langvarig bruk reduserer tilfriskning for mange pasienter

Kronikk: Walter Keim, pensjonert høgskolelektor

ANTIPSYKOTISK MEDISIN er ansett som en hjørnestein og effektiv for både korttids- og langtids vedlikeholdsbehandling av schizofreni. Men forskningen viste at symptomreduksjon bare ble oppnådd for et mindretall av pasientene, at det ikke er evidens for langtids vedlikeholdsbehandling – og ikke tok hensyn til recovery – tilfriskning.

I studien «How effective are second-generation antipsychotic drugs? A meta-analysis of placebo-controlled trials» har forskere (Leucht et al has 2009)funnet at effekten er Number Need to Treat (NNT)=6 for korttidsbehandling av psykotiske symptomer.

TILBAKEFALL. I 2012 tok forskere (Leucht et al) for seg vedlikeholdsbehandling med antipsykotika. Studiene omfattet et tidsrom på mellom syv og tolv måneder. Resultatene er bedre angående tilbakefall, men også konklusjonene å «klargjøre langsiktig sykelighet».

I NOU 2011:9 omtaler Paulsrud-utvalget (kapitel 9.2.2) Effekt av vedlikeholdsbehandling, en metaanalyse av studier som sammenligner effekten av andregenerasjons antipsykotiske midler og placebo. De konkluderer med at faren for tilbakefall blir redusert med omtrent 25 prosent (NNT=4). Dette tilsier at man vil forhindre ett tilbakefall for hver fjerde pasient som blir behandlet i et år eller to.

FÆRRE INNLEGGELSER. I en annen studie fant forskerne (Bola et al. Cochrane.org 2011) bare fem studier med virkelig placebo, altså randomiserte kontrollerte studier. En av dem, Rappaport et al 1978), fant at pasienter uten medisin klarte seg bedre, det vil si med færre innleggelser. Number need to harm (NNH) ble på 2,9.

En annen studie (Nancy Sohler et al. gives 2016) undersøker problemet, og konkluderer: «I mange år har (...) klinikernes sterke tro på behovet for langvarig bruk av antipsykotiske medisiner (Lehmann, 1966) gjort at det har vært umulig å designe en overbevisende observasjonsstudie for å løse problemet med effekt eller skade. Vi tror at den gjennomgripende aksept av denne behandlingsmodaliteten har forhindret en streng vitenskapelig undersøkelse som er nødvendig for å sikre at bevisbasert psykiatrisk omsorg tilbys».

INGEN SVAR. Dermed finnes det altså nesten ingen randomiserte kontrollerte studier som unngår «cold turkey»-problemer – som gir svar på effekten av antipsykotika på langtids-tilfriskning.

Hvilke andre studier og erfaringsdata finnes det for å evaluere langtidseffekter?

Omtrent 60 av første episode-psykotiske pasienter kan oppnå recovery uten bruk av antipsykotika.

Den naturalistiske studien til Harrow, M. & Jobe, T.H. (2017) konkluderer i «A 20-Year multi-followup longitudinal study» med: «Negativ evidens på langsiktig effekt av antipsykotika har kommet frem fra våre egne longitudinale studier og longitudinale studier av Wunderink, av Moilanen, Jääskeläinena and colleagues using data from the Northern Finland Birth Cohort Study, Danish OPUS trials (Wils et al 2017), Lincoln og Jung in Germany, og R. C. Bland in Canada.

REDUSERT TILFRISKNING. Jaakko Seikkula et al 2010 fant 80 prosents recovery langtidseffekt for første episode av psyckotiske pasienters behandlet med «Open Dialogue Therapy» in Western Lapland: «Dette viser fordelene ved ikke å bruke mye medisinering støttet av psykososial omsorg». Effekten av kognitiv terapi og psykoterapier er dokumentert.

Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i erfaringer av klinisk friske pasienter at «mellom 8,1 og 20 prosent av pasientene med førstegangspsykose oppnår klinisk recovery» med standardbehandling etter gjeldene retningslinjer.

For å opprettholde fortellingen om at antipsykotika er effektivt, blir schizofreni ansett som kronisk for det store flertall av pasientene. Livslang avhengighet blir satt høyere enn muligheter for recovery for mer enn to tredeler av pasientene.

Av studiene jeg viser til ovenfor, følger det at cirka 40 prosent av pasientene som er behandlet etter «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser», mister muligheten til recovery. I forhold til «Open dialogue»-metoden er det omtrent 60 prosents reduksjon av recovery.

TVANGSMEDISINERING. Pasienter har, ifølge informert samtykke, en rett til å bli opplyst om hvorvidt fordelen med symptomlette skal velges fremfor større recovery i det lange løp. Der det er risiko, må det være et valg.

Dette ga grunnlag for et åpent brev til Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket, Pasientsikkerhetsprogrammet om kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende helseskadelige overmedisering i psykiatrien til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis.

Med blikk på tvangsmedisinering konkluderer professor, dr.med. Peter C. Gøtzsche ved Det Nordiske Cochrane Center, Rigshospitalet i København at «Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes».

Ingen oppgitte interessekonflikter:

Øvrige referanser:

• Underink L, Nieboer RM, Wiersma D, Sytema S, Nienhuis FJ. Recovery in Remitted First-Episode Psychosis at 7 Years of Follow-up of an Early Dose Reduction/Discontinuation or Maintenance Treatment StrategyLong-term Follow-up of a 2-Year Randomized Clinical Trial.  JAMA Psychiatry. 2013;70(9):913-920. doi:10.1001/jamapsychiatry.2013.19.

• Bola JR, Kao D, Soydan H, Adams CE. Antipsychotic medication for early episode schizophrenia. 15 June 2011.

• Robert Whitaker. Harrow + Wunderink + Open Dialogue = An Evidence-based Mandate for A New Standard of Care: Se

• Martin Harrow. Thomas H.Jobea. Robert N.Faulla. JieYang.  Psychiatry Research Volume 256, October 2017.

• A 20-Year multi-followup longitudinal study assessing whether antipsychotic medications contribute to work functioning in schizophrenia.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2017