SKAL LÆRE: – Vi har spurt pasientene våre, og ikke alle er fornøyde med utskrivningen. Noen føler seg også til bry, så det må vi jobbe med. Det er en problemstilling som er viktig for hele sykehuset, og ledelsen vil følge med på hvordan vi jobber med dette og lære i resten av virksomheten, uttaler dette teamet fra Diakonhjemmet som deltar i Læringsnettverket. Foto: Pasientsikkerhetsprogrammet
140 helsepersonell kurses i trygg utskrivning
Flere undersøkelser har vist at norske pasienter ikke får god nok informasjon ved utskrivning. Nå lanseres tiltakspakke for å forbedre utskrivningen ved sykehus og sykehjem.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
– Et gjennomgangstema i alle pasientundersøkelser er at pasientene ønsker at utskrivningen skal bli bedre. Dette er noe samtlige sykehus scorer lavt på, sier Anne-Grete Skjellanger, leder av pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24-7», som står bak satsingen.
Flere undersøkelser har vist at norske pasienter ikke synes de får god nok informasjon ved utskrivning. En internasjonal undersøkelse fra 2016 fant at Norge var svakest av 11 land på å legge planer for pasientene ved utskrivning.
Glemmer info
Mange pasienter har problemer med å forstå informasjonen som blir gitt, og én av fire pasienter ikke stiller spørsmål de lurer på fordi de er redde for å være til bry. Forskning viser også at pasienter glemmer mellom 40 - 80 prosent av informasjonen de får, og at nesten halvparten av det de husker, er feil.
– Vi ser at pasientene får veldig mye informasjon, men at den ikke blir gitt på en systematisk måte. Det er også stor variasjon ved at noen nesten ikke får informasjon, sier Skjellanger om bakgrunnen for satsingen.
Torsdag og fredag denne uken samles 140 ansatte i sykehus og sykehjem fra hele Norge på Hell, for å få opplæring før de skal hjem og arbeide med tiltakene.
I tiltakspakken for «trygg utskrivning med pasienten som likeverdig part» er det derfor utarbeidet fire tiltak som skal bedre situasjonen.
Tiltakene er:
- Starte planlegging av utskrivning allerede ved innkomst
- Formidle viktig informasjon til samhandlingspartnere i tide
- Gjennomføre strukturert utreisesamtale
- Bruke sjekkliste før utreise
– Vi vet at trygg utskrivning kjennetegnes av at man starter planleggingen av utskrivning tidlig, allerede når pasienten skrives inn. Vi anbefaler at man starter med en innkomstsamtale hvor man lager en skreddsydd plan for den enkelte, og sikrer at pårørende er involvert, sier Skjellanger.
Kontroller pasientforståelsen
Erfaringer har vist at mange sykehus er flinke til å fortelle hva de har gjort under sykehusoppholdet, mens pasientene først og fremst etterspør informasjon om hva de kan vente seg etter utskrivning. Også andre behandlingsledd, som fastlegen, har behov for å vite anbefalinger om veien videre.
– Det bør gjennomføres en strukturert utskrivningssamtale, hvor pårørende har mulighet til å delta og hvor man spør pasienten hva som er viktig for dem. Vi ønsker at helsepersonell skal bruke en kommunikasjonsmetode hvor de ber pasienten gjenfortelle med egne ord hva som ble sagt, slik at man kan plukke opp misforståelser, sier Skjellanger.
Hindre reinnleggelser
Nordlandssykehuset er blant dem som allerede utfører systematiske innskrivning- og utskrivningssamtaler, og deler av sine erfaringer i det nasjonale næringsnettverket. Læringsnettverket går over et halvt år med tre samlinger.
– Målet er å sørge for at utskrivningene ved sykehus og sykehjem blir mer systematiske. Det er mye å hente på å involvere pasientene og styrke dem før de reiser fra sykehuset; potensielt kan man redusere tallet på reinnleggelser og forebygge uønskede hendelser, sier Skjellanger.
Alle teamene som deltar har med minst én bruker som skal delta i forbedringsarbeidet, og de skal gjennomføre lokale brukerundersøkelser som resultatmål.
Les hele tiltakspakken for tryggere utskrivning her.
