Hvem vet best?
I møtet med sykdom kan det være betryggende å gi fra seg ansvaret til fagpersonell.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Morten S. Magnø (f. 1996), tredje års medisinstudent ved Universitetet i Oslo
«JEG HAR sett på bildene. Du skal opereres, fru Hansen». En gang kunne man vente å høre en slik setning på et norsk sykehus, men i dag er et slik utsagn totalt uaktuelt – av et utall grunner.
Når man møter helsevesenet som pasient, kan man føle seg liten i en hverdag styrt av rutiner, skjemaer og arrogante leger med nesen i sky. Man gir fra seg styringen og friheten innskrenkes. For noen er dette ubehagelig, for andre er det svært velkomment. I møtet med sykdommen kan det være betryggende å gi fra seg ansvaret til fagpersonell.
ANSVAR. Det kan derfor virke svært ubehagelig for pasienten plutselig å måtte velge behandlingsmåte selv, uten å føle at de har den kunnskapen de trenger.
Som medisinstudent, ferdig med to år av studiet, har jeg akkurat begynt med pasientkontakt i helsevesenet. En ting som går igjen hos pasientene, er en usikkerhet rundt valg av behandling. Det er en utrygghet rundt behandlingsalternativer, skapt av en opplevd ansvarsfraskrivelse fra helsevesenets side: «Hvorfor skal jeg velge behandling, det er da du som er legen?».
USIKKERHET. To klare eksempler er ved påvisning av prostatakreft eller brystkreft. Her presenteres ofte pasienten et valg på mellom to til fire ulike behandlingsformer som de må ta stilling til.
For mange oppleves dette som en svært ubehagelig opplevelse, hvor et ansvar som de slett ikke føler seg klare for, blir tvunget på dem uten den kunnskapen de trenger. Hvem er det som tvinger dem til dette? Jo, legene som sitter på nettopp den kunnskapen som trengs for å ta beslutningen: «Hva ville du ha gjort, om du var i min posisjon?»
SAMVALG. At pasienten tvinges til å velge behandlingsform på egenhånd når de egentlig ønsker at legen gjør dette for dem, kaller Helsedirektoratet for «Samvalg». At behandlingen tilpasses pasientene, er en god ting, men deres trygghet om at de får riktig og best mulig behandling, tynnes ut når beslutningskunnskapen baserer seg på noen få, korte samtaler, og ikke på legens mange år med utdanning og erfaring.
Kanskje er samvalg et nødvendig skritt på veien til et bedre tilbud for flere enn noensinne før, og en verden hvor medisinsk kunnskap flettes inn i personlige preferanser og prioriteringer.
VERKTØY. Allerede begynner små lysglimt å titte frem: Fra og med i år finnes det et samvalgsverktøy på nettsidene til helsenorge.no. Dette er et verktøy for å hjelpe pasienter med behandlingvalget, eksempelvis for prostatakreft. Dessverre har verktøyet til nå kun et fåtall diagnoser, men det er nok til å få meg til å håpe.
Jeg har satt meg inn i valgene mine. Jeg tror operasjon vil øke livskvaliteten min mest.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2017
