Nedleggelse truer viktig folkehelsearbeid

Kronikk: Anne Elisabeth Eriksrud, generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund

PÅ GRUNN AV budsjettkutt og stramme prioriteringer i Folkehelseinstituttet skal et enestående nasjonalt register for alvorlige reaksjoner på mat avvikles i løpet av 2017.

Registeret har vært i drift siden 2000 og har bidratt med verdifull kunnskap og data omkring alvorlige reaksjoner på mat.

UNIKE DATA. Matallergiregisteret i Folkehelseinstituttet har frem til nå mottatt over 1500 meldinger om alvorlige matallergiske reaksjoner i befolkningen, hovedsakelig fra primærhelsetjenesten.

Analyser som er utført i registeret, har blant annet bidratt til å avdekke reaksjoner mot nye allergener, feil i matproduksjon og forurensning av matprodukter, og har gitt fagmiljøene en unik mulighet til å få analysert nye og ukjente allergene komponenter.

KRYSSREAKSJONER. Det er grunn til å minne om at det var meldinger fra allmennleger og analyser fra Matallergi-registeret som avdekket at lupin og bukkehornkløver kan gi svært alvorlige kryssreaksjoner hos personer med peanøttallergi. Produktene kom inn på det norske markedet via utlandet og ble en tid hyppig brukt i mel- og krydderblandinger.

Takket være registerets informasjonskampanjer ble en dramatisk økning i alvorlige reaksjoner mot nyoppdagete allergener stoppet. Lupin kom inn som et merkepliktig allergen i Europa, og industrien har siden begrenset bruken.

KOMPETANSETAP. Det er mange som i disse dager spør seg hvordan det forebyggende helsearbeidet er tenkt ivaretatt etter at det ble kjent at Folkehelseinstituttet fikk kutt i sine bevilgninger på 40 millioner kroner i fjorårets statsbudsjett, fulgt opp med ytterligere kutt på over 50 millioner.

Kuttene innebærer en dramatisk nedbemanning innen et av helsesektorens viktigste kompetansemiljøer. Med i dragsuget går dermed et solid og operativt beredskaps- og kompetansemiljø på matsikkerhet.

AVBYRÅKRATISERING. Det er mulig at deler av helseforvaltningen er overadministrert og at det er for mange helsebyråkrater der ute. Den sittende regjeringen har hatt som mål å effektivisere og avbyråkratisere helseforvaltningen, det har vært viktig å vise til resultater, og regjeringen har signalisert at nedbemanningen innen Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet skal fortsette også de neste årene – tross gjentatte advarsler fra fagmiljøene.

Trolig går ikke regnskapet opp på lang sikt når vår hovedinstitusjon innen forebyggende helsearbeid nå mister viktige funksjoner og kompetanse.

TRUER MATSIKKERHETEN. Matallergier utgjør et betydelig folkehelseproblem, og fra Europa meldes det om en økende forekomst av alvorlige reaksjoner, særlig blant barn og unge. Flere nye allergier skyldes kryssreaksjoner på innhold i matvarer som er nye for befolkningen fordi de er brakt inn fra andre land og verdensdeler gjennom internasjonal handel.

Både helsetjenesten og de nasjonale matsikkerhetsorganene har behov for et overvåkingssystem som kan fange opp nye allergier som følge av at nye matvarer og mattrender introduseres på det norske markedet. Matallergiregisteret har gjennom sin datasamling og analysetjeneste vist seg svært verdifullt i denne sammenheng.

DYPT BEKLAGELIG. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) mener nedleggelse av matallergiregisteret er dypt beklagelig og har dette spørsmålet til de bevilgende myndighetene: Hvordan ser man for seg at matsikkerhetsberedskapen heretter skal ivaretas?

Det er greit at mange i den rike delen av vår verden har et anstrengt forhold til mat og kosthold, og ender opp med helt ukritisk å dra allergikortet for den minste ting. Men reell klinisk matallergi er ikke en bloggtrend – eller bare ikke å like maten: Det er en ekte kronisk sykdom som tar liv, og forekomsttallene bare øker. Da er nedleggelse av det eneste organ som kan gi fakta og reelle tall på området, en svært uklok vei å gå.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2017