Norge slutter seg til konvensjon mot organhandel

Norge har nylig forpliktet seg til Europarådets konvensjon om ulovlig handel med menneskeorganer, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.
Norge er det tredje medlemslandet som slutter seg til konvensjonen. Avtalen trer først i kraft når to land til slutter seg til den.

Fornøyd helseminister
- Jeg er glad for at Norge er blant de første landene som forplikter seg til internasjonalt samarbeid mot organhandel, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Norge er forpliktet til å samarbeide med de andre landene som slutter seg til avtalen om å straffeforfølge personer som har gjort ulovlig uttak, innsetting eller kommersielt utnyttet menneskeorganer - uavhengig av hvor handlingen ble utført.

Lovendring var nødvendig
Ifølge departementet trådte de nødvendige lovendringene i kraft 1. juli 2017. Lovendringen innebar at strafferammen i transplantasjonslova økte fra fengsel i inntil tre måneder, til fengsel i inntil seks år. Dette for å oppfylle konvensjonens krav om forholdsmessige og preventive straffereaksjoner.

– Forbudet mot kommersiell utnytting av menneskeorganer er tydeliggjort og transplantasjonslova er justert for å sikre at handlinger som skal være straffbare etter konvensjonen kan straffes, melder departementet.

– Alvorlig menneskehandel
Overlege og leder av Avdeling for transplantasjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus (OUS), Pål-Dag Line, er glad strafferammen økes for lovbrudd med organhandel.

– Bakmennene i denne businessen har ansvaret for at desperate mennesker i rein nød selger organene sine. Da har tre måneders strafferamme vært for kort, sier Line.

Han peker på at han ikke har tatt stilling til om den øvre grensen som foreslås burde ha vært høyere enn 6 år, og viser til at det blir et juridisk og ikke et medisinsk spørsmål. Line understreker imidlertid at denne type illegal handel med organer er å betrakte som veldig alvorlig menneskehandel.

Dårlige prognoser
– Vi vet hvordan det går med folk som ikke har reelle valg når de går inn i donasjon. Det går veldig dårlig. I India har mange i desperasjon for eksempel solgt nyrene sine. Selv om de får mye penger i forhold til det de hadde, så viser undersøkelser at de ikke får den nødvendige oppfølgingen som kreves etter organdonasjon.

Line mener at enhver handel med organer er negativ.

– For alle oss som driver transplantasjonsprogrammer, så er organhandel ødeleggende. Dette er som oftest drevet av useriøse aktører, med et profittmotiv. Dette gjør at det både for giver og mottaker, ikke er en god løsning, og det er grovt uetisk.

Ikke problem i Norge
Overlegen peker på at organhandel ikke er noe man har problem med i Norge.

– Alle organer som transplanteres i Skandinavia inngår i et felles ventelistesystem. Organet som transplanteres er totalt sporbart fra enhver donor til mottaker. Det er derfor ikke tenkbart at et organ plutselig kommer fra et ukjent, illegalt sted når det transplanteres i Skandinavia.

– Det man ikke kan kontrollere, er om noen drar et sted og kommer tilbake til Norge. I min karriere har jeg sett et par tilfeller hvor enkeltpasienter har reist til sitt opprinnelige hjemland for å få transplantasjon. Dersom noen gjør dette, så må man ha oppfølgning resten av livet, sier Line og viser til at han slik sett vil anta at de fleste tilfeller av organtransplantasjon i utlandet vil oppdages.