Arbeidstider og helse

Kronikk: Stein Knardahl, professor dr.med. og avdelingsdirektør for Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt

MANGE HAR arbeidstider som innebærer arbeid sent på kvelden eller natten. Siste Levekårsundersøkelse (LKU) fra Statistisk sentralbyrå rapporterte at nærmere 25 prosent av arbeidstakere i Norge jobber skift eller turnus, og om lag 17 prosent oppgir at de jobber om natten i løpet av en fireukers periode. Omtrent 12 prosent jobber lange arbeidsuker. Blant dem som ikke inngår i Levekårsundersøkelsen – arbeidsinnvandrere – er antakelig tallene høyere.

Alle leger har gått nattevakter en gang og «vet godt» hvordan arbeid om natten virker. De fleste av oss mener nok at «det gikk ganske bra, selv om det var slitsomt». All medisinsk erfaring til nå viser imidlertid at kliniske observasjoner og introspeksjon har begrenset validitet; undersøkelser med adekvate vitenskapelig metoder er nødvendige for å skape medisinsk kunnskap.

PÅVIRKNING: Arbeidstider kan påvirke helse med tre generelle mekanismer:

1) Arbeidstidsordningen kan gi inadekvat søvn i form av nedsatt søvntid eller søvnforstyrrelser med nedsatt søvnkvalitet.

2) Skiftordninger med nattarbeid forstyrrer biologiske døgnrytmer (circadiane rytmer) og følgelig en rekke nevrohormonelle systemer som regulerer de fleste kroppslige funksjoner.

3) Kvelds- og nattarbeid skaper utfordringer for familieliv og livet utenfor jobben. Disse utfordringene kan være daglige irritasjonsmomenter («daily hassles»), som man vet bidrar til helseproblemer over tid, men det kan også være større problemer. Sannsynlighet for ekteskapsproblemer, seksuelle problemer, problemer ved omsorg for barn og for skilsmisse har økt dersom den ene har skiftarbeid.

Spør man ansatte med skiftarbeid (i Sverige) om hva de selv opplever som problemer med skiftarbeid, svarer de at kort varsel om ny skiftordning, < 11 timer fri mellom skiftene, oppdelt økt (> 1,5 time pause midt i skiftet) er «store problemer» for dem.

PROBLEMATISK. Det er flere problemer med forskning om virkninger av arbeidstider:

- Arbeidstidsordninger karakteriseres av mange parametere som varighet av hvert skift, varighet av fritid mellom enkeltskiftene, varighet av skiftperiode (serie med enkeltskift), tidspunkt på døgnet, måten skift roteres på, om ansatte bor på arbeidsplassen og så videre.

- Eksponeringer og arbeidsinnhold under arbeidsøktene er selvsagt viktig; det er stor forskjell på hvilende vakt med utrykning og kontinuerlig arbeid. Ofte kan det være samspillet – interaksjonen – mellom eksponeringsnivå og arbeidstidslengde som har betydning for helse, men dette er nesten aldri undersøkt systematisk.

Lange arbeidsuker (> 60 timer/uke) øker risiko for kransearteriesykdom. En japansk studie fant faktisk at risikoen økte lineært allerede ved arbeidsuker over 40 timer. Videre er det nokså sikkert at søvnproblemer og korte søvntider (< 5 timer/natt) over lengre tid øker risiko for hjerte- og karsykdom. Funnene for hjerneslag tillater ikke sikre konklusjoner. Svært lange arbeidsuker øker også risiko for depresjon.

KUNNSKAP. Skiftarbeid er fellesbegrep for mange ulike arbeidstidsordninger. Dessverre har de fleste studier sammenlignet ansatte i skiftarbeidsordning med ansatte med regelmessig dagarbeid. Vi har derfor begrenset kunnskap om hvilke spesifikke arbeidstidsfaktorer som har betydning.

Vanligvis er det mangelfull informasjon om den enkeltes reelle arbeidstider på grunn av bytting av vakter/skift og overtid under skiftene. Følgelig finnes det få studier med eksakte data om arbeidstidene og nesten ingen studier inneholder data om arbeidseksponeringene. Følgelig er det vanskelig å trekke sikre konklusjoner og enda verre å generalisere konklusjoner til alle.

Men noe vet vi: Nattarbeid utfordrer biologiske døgnrytmer og et forsøk med simulert nattskift hos helsearbeidere fant nedsatt insulinfølsomhet. Flere studier har funnet at skiftarbeid kan bidra til diabetes II og overvekt.

RISIKO. En nylig publisert dansk studie av 28.731 sykepleiere fant at kvelds- og nattarbeid innebærer høyere risiko for total dødelighet sammenlignet med arbeid på dagskift (Jørgensen og medarbeidere, Scandinavian Journal of Work and Environmental Health, 2017). Nattskiftarbeid økte risiko for død grunnet hjerte- og karsykdom og diabetes, men ikke for kreft. Kveldsarbeid og roterende skiftordninger økte risiko for død med Alzheimers sykdom eller annen demens.

Arbeidstider har selvsagt også betydning for funksjonsevne, sikkerhet og ulykker. Ulykker og feil kan skyldes feilhandlinger som at man fatter en gal beslutning eller presterer for dårlig, eller unnlatelser som at man ikke følger opp og kontrollerer informasjon som for eksempel et laboratoriesvar, et symptom eller et signal («det glapp»).

Arbeidsøkter med mer enn åtte timer kontinuerlig arbeid øker risiko for ulykker og mer enn tolv timer fordobler risikoen. Arbeid om natten øker risikoen for arbeidsulykker.

YTEEVNE. Pauser med mulighet for søvn – 30 minutter for en «høneblund» – kan restaurere funksjonsevne til en viss grad og forsøkes nå anvendt under lange skiftøkter. Men når lange økter skyldes tidspress eller når arbeidsoperasjoner ikke kan avbrytes, kan dette være lite realistisk å gjennomføre.

Arbeidstidsordninger kan ha store konsekvenser for yteevne, sikkerhet og ulykker, og for helse og fravær. Arbeidstidsordninger er også ett av de store stridsemner mellom arbeidsgivere og arbeidstakere: Ugunstige og helseskadelige arbeidstider honoreres med overtidsbetaling, og det finnes eksempler på at svært utfordrende ordninger videreføres av økonomiske årsaker. Arbeidstider som kan true sikkerhet og helse bør unngås – ikke belønnes.

IKT-revolusjonen har gjort det mulig for stadig flere å utføre arbeidsoppgaver hjemme eller på reise. Uklarhet om forventninger og prioriteringer – dårlig ledelse – skaper nye utfordringer. I en tid med fallende forutsigbarhet, hvor mange ansatte kan oppleve jobb-usikkerhet og usikkerhet om egen kompetanse, blir arbeidstider et stadig viktigere tema for helse, fravær og frafall fra arbeidslivet.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017