På tide med en nasjonal løsning

Røntgen er sykehusenes viktigste verktøy for diagnose og behandling – og avgjørende for pasientflyt. Politikerne har ambisjoner om at Norge skal bli best på e-helse, og vi burde ha fått en nasjonal løsning for lenge siden.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Roald Bergstrøm, selvstendig konsulent og tilknyttet Trøndelag forskning og utvikling

SLIK DET ER nå, har vi brukt unødig tid og penger på lokale løsninger som ikke har fungert optimalt. Dersom vi bruker Helse Sør Øst som eksempel, virker det som om historien gjentar seg med betydelige feilinvesteringer med en del års mellomrom. Snart 20 år etter at Helse Midt-Norge fikk et felles system for hele sin region, ser vi at det tar lang tid før Helse Sør Øst får ferdig sin regionale løsning.

Utgangspunktet i Helse Sør-Øst var krevende: Det er ikke lett å få IKT-systemer til å samhandle når alle sykehusene fra før hadde valgt løsninger og kombinasjoner som ingen andre hadde.

Picture Archive and Communication System (PACS) er sykehusenes system for lagring, gjenfinning og deling av digitale røntgenbilder. Roentgen Information System (RIS) er sykehusenes system for timebestilling, beskrivelse, lagring og gjenfinning av røntgeninformasjon.

FORSØK 1 (1999): Ullevål valgte en PACS/RIS-løsning som ingen andre i verden hadde. Det ble en kortvarig løsning.

Systemet skulle komme i full drift i løpet av 2001, men allerede etter kort tid ble det klart at systemet ikke fungerte etter forutsetningene; et effektivt hjelpemiddel for diagnostisering av pasientene. Lange responstider og problemer førte til at det ble en massiv legemotstand mot systemet.

FORSØK 2 (2002). Staten overtok sykehusene i 2002 og vi fikk de fem regionale helseforetakene. Helse Øst, og særlig Ullevål, ønsket et nytt PACS/RIS-system. Resultatet ble at de valgte Siemens, og vi fikk dette systemet ved Bærum Sykehus, Aker, AHUS, Innlandet og Ullevål. Østfold hadde valgt Sectra.

RIS-systemet til Siemens var godt, men PACS-et var ikke brukerne helt fornøyd med. Systemet var tungt i bruk og enkle operasjoner kunne kreve svært mange tastetrykk. Mange leger uttrykte misnøye med systemet, og det ble ikke bedre da det etter hvert ble klart at Siemens sitt system var på vei ut av markedet og derfor ikke ble videreutviklet.

FORSØK 3 (2011). I 2007 ble Helse Øst og Helse Sør slått sammen til et helseforetak med ansvaret for helsen til 2,9 millioner innbyggere. Avisoppslagene om mangler ved røntgensystemene, om røntgenbilder som måtte kjøres med bil, om pasienter med alvorlige diagnoser som fikk stilt diagnosen unødvendig sent på grunn av manglende tilgang til bildene, førte til at Helse Sør Øst ville ha et felles PACS/RIS-system for hele regionen.

Helse Sør Øst valgte denne gang et system fra Carestream, tidligere Kodak. Riktignok hadde de Kodak i Drammen, men i realiteten var det et nytt system som ingen av sykehusene i regionen hadde fra før. Sykehuset Innlandet ble valgt ut som pilot og skulle være i drift fra 2014, men kom først i gang med det nye systemet våren 2017.

FORSØK 4 (2022)? Ifølge den siste informasjonen vi har fått, blir ikke den regionale løsningen ferdig før tidligst i 2022. I mellomtiden påløper det store kostnader i hundremillioners-/milliardklassen samt påkjenninger for pasienter som ikke får sin diagnose raskt nok.

LØSNINGEN (2020). Norge er ikke større enn at vi burde ha fått en nasjonal løsning for alle sykehusene og de etter hvert mange røntgeninstallasjonene i distriktsmedisinske sentre, kommuner/legesenter og private røntgeninstitutter.

Dette ville ha sikret den beste diagnosemuligheten for pasienten inkludert en større grad av utveksling av røntgenbilder. Dette kunne redusere antallet undersøkelser totalt med derved reduserte stråledoser og belastninger for pasienten. Det ville også ha gitt oss en bedre pasientflyt med bedre behandling og reduserte liggetider, og ville ha ført til en stor effektivitetsbesparelse for helsevesenet i Norge.

Det ville videre ha gitt tilgang til sammenlignbare data med unike muligheter for forskning og utvikling.

MULIGHETENE. Teknologisk står vi foran en utvikling med Big Data og analyse av store datamengder for diagnostisering og riktig behandling. Et nasjonalt system kunne ha åpnet for større bruk av automatisk analyse av røntgenbilder/medisinske bilder.

Vi har mangel på radiologer i Norge og det er til dels lange ventetider før bildene blir gransket. Med et nasjonalt system kunne vi ha hatt større granskningssentre slik at vi fikk bedre fagmiljøer for radiologene.

ET NASJONALT SYSTEM. Det nasjonale PACS/RIS-systemet må ha alle sine data, røntgenbilder med tilhørende informasjon, lagret i Norge – og det må driftes fra Norge. Erfaringene fra det havarerte outsourcingsprosjektet i Helse Sør-Øst viser at risikoen er for stor til at vi kan sette ut drift av viktig sensitiv pasientinformasjon utenfor landets grenser.

Burde ikke drift av nasjonale viktige helseinformasjonssystemer være en oppgave for Norsk Helsenett?

Tanken om et nasjonalt system er ikke ny. Allerede i 1994 fikk Helsedepartementet og de store universitetssykehusene en rapport på sitt bord med forslag om et nasjonalt PACS/RIS-system. Men tiden var ikke moden, hverken teknologisk eller organisatorisk. Nå, snart 25 år senere er tiden inne for å ta de store nasjonale grepene. Med politikernes store ambisjoner om at Norge skal bli best på e-helse, vil dette være et viktig skritt på veien.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017

Powered by Labrador CMS