Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KRITISK: Stortingspolitiker Ruth Grung (Ap) mener Helsedirektoratets siste uttalelse til de tidligere ELTE-studentene, er hånlig og sier det oppleves som en ren uthaling- og en lite profesjonell prosess.

KRITISK: Stortingspolitiker Ruth Grung (Ap) mener Helsedirektoratets siste uttalelse til de tidligere ELTE-studentene, er hånlig og sier det oppleves som en ren uthaling- og en lite profesjonell prosess. Foto: Per Corneliussen

Mener direktoratet håner ELTE-studentene

Ruth Grung (Ap) opplever Helsedirektoratets siste uttalelse til de tidligere ELTE-studentene «som en hån» og peker på mulige særinteresser i saksbehandlingen.

Annons:

Helsedirektoratet konkluderte etter lengre saksbehandling våren 2017, med at utdanningen til de tidligere psykologistudentene ved Eötvös Loránd University (ELTE) ikke kvalifiserer for å få utstedt arbeidslisens som psykologer i Norge.

Deretter har Høyre, FrP, Venstre og KrF vedtatt at det skal utredes om de tidligere psykologistudentene ved ELTE kan gjennomføre kompenserende tiltak ved norske universiteter, slik at de eventuelt kan jobbe som psykologer med mål om å få autorisasjon som det. 

“Jeg forventer at ministrene forsikrer seg om at det ikke er en proteksjonistisk profesjonskamp som ligger bak, eller universiteters ønske om tilleggsutdanning ”

- Ruth Grung (Ap), medlem av helse- og omsorgskomiteen

På spørsmål om «hvor lenge det er rimelig at en nyutdannet student skal vente på å komme i gang med kompetansehevende tiltak, slik at de kan begynne å jobbe?», uttalte fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Vigdis Mork, nylig at de «anbefaler ingen å sitte på gjerdet og vente på eventuelle kompenserende tiltak når de har en god utdanning som de kan få andre jobber med».

– Provoserende
Stortingspolitiker Ruth Grung (Ap) er ikke imponert over hvordan kunnskapsministeren og helseministeren har håndtert saken og oppfatter Helsedirektoratets uttalelse som hånlig.

– Det er provoserende at to ministre ikke klarer å skjære igjennom, sørge for at vi får en transparent, etterprøvbar, ryddig og mer forutsigbar prosess. Dette handler om flere hundre unge mennesker som får sine liv satt på vent og har måtte bruke betydelige midler på advokat i møte med forvaltningen, sier Grung og viser til de tidligere studentene og dem som er under utdanning ved ELTE.

– Jeg opplever det som en hån at de bare blir bedt om å ta seg en jobb som krever master i psykologi. Dette oppleves som en ren uthaling- og lite profesjonell prosess. Det kan umulig være så vanskelig å vurdere utdanningene og se på hvilke eventuelle kompenserende tiltak som kan settes inn i løpet av en lisensperiode, sier stortingspolitiker Ruth Grung (Ap) til Dagens Medisin.

Proteksjonisme?
Grung er en av helsepolitikerne som tidligere har kritisert saksbehandlingen til regjeringen for å være arrogant og treg. Ap-politikeren, som sitter i Stortingets Helse- og omsorgskomité, viser til at hun i tillegg er kjent med at personer med utdanning fra Polen opplever problemer med å få arbeidslisens.

– Jeg forventer at ministrene forsikrer seg om at det ikke er en proteksjonistisk profesjonskamp som ligger bak, eller universiteters ønske om tilleggsutdanning, sier hun.

Ap-politikeren peker også på at særinteresser ved universitetene kan påvirke vurderingsprosessen.

– Universitetene har særinteresser for å etablere studieplasser, fremfor å gi kompenserende utdanning gjennom lisensperioden. Når de har holdt på så lenge, så har jeg en mistanke om at dette ligger bak, sier Grung.

Helsedirektoratet: – Beklager
Karin Straume, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet beklager dersom noen tidligere studenter har opplevd å bli krenket av deres uttalelse.

– Vi beklager dersom noen har blitt krenket av dette. Vi ønsket bare å formidle at disse søkerne har en god masterutdanning som kan brukes i den tiden det vil ta mens man venter på eventuelle kvalifiserende tiltak, uttaler hun til Dagens Medisin.

Utreder kompenserende tiltak
Helsedirektoratet oversendte nylig et oppdrag til universitetene som utdanner psykologer om å utrede mulige kompenserende tiltak for ELTE-studentene. Svar på oppdraget kommer forhåpentlig innen årsskiftet.

Ovenfor Dagens Medisin viser Grung til at det allerede har blitt hentet inn fagråd for å vurdere ELTE-studentenes utdanning fra norske universiteter.

AVVISER SÆRINTERESSER: – Dette er ikke en situasjon som vi tar utgangspunkt i at skal ende i flere studieplasser. Men dersom vi skal finne en løsning, så må vi få ressurser, sier Bente Wold, dekan ved psykologiutdannigen, Universitetet i Bergen.
Foto: Universitetet i Bergen

– Vi fikk vite i februar at de fire universitetene som utdanner profesjonspsykologer skulle gå igjennom utdanningen fra ELTE og eventuelt foreslå tilleggskrav innen mars 2017. Nå sies det at det samme oppdraget er gitt på nytt, sier hun og viser til regjeringspartienes bestilling til Helsedirektoratet om å utrede de kompenserende tiltakene, uttaler Grung.

Helsedirektoratet opplyser til Dagens Medisin at de faglige rådene som ble gitt i februar var en vurdering av utdanningen og hva som manglet i den.

– Det fantes og finnes ikke eksisterende tilbud som kan kompensere for manglene i utdanningen, og derfor er det satt i gang en utredning om et slikt tilbud kan opprettes, hvordan det eventuelt kan gjennomføres og kostnadene ved det. Dette arbeidet forventes å være ferdig i løpet av høsten, uttaler Karin Straume i Helsedirektoratet.

 

Avfeier særinteresser
Bente Wold, nyvalgt dekan for psykologiutdanningen i Bergen, avfeier at universitetetene har hatt særinteresser i saksbehandlingen. – Dette er ikke en situasjon som vi tar utgangspunkt i at skal ende i flere studieplasser. Men dersom vi skal finne en løsning, så må vi få ressurser, sier Wold.

Hun har nå tatt over ansvaret for å utrede mulige kompenserende tiltak ved de fire universitetene og opplyser til Dagens Medisin at universitetene som har profesjonsutdanningen for psykologer skal møtes allerede førstkommende fredag, for å komme i gang med arbeidet.

– Universitetene har tidligere vært i dialog med Helsedirektoratet for å se på hvordan universitetene kan bistå, men dette er ingen enkel sak da utenlandske masterutdanninger er svært annerledes enn norsk utdanning for psykologer som skal ha autorisasjon for arbeid i helsevesenet, presiserer Wold.

REAGERER: – Det må bli slutt på å sammenligne de aktuelle kandidatenes utdanninger med ikke-kliniske grader, sier Alexander Hvaring, president i Psykologiforbundet.
Foto: Privat

– Jeg vet ikke hvilke løsninger de andre universitetene mener kan være aktuelle for de tidligere ELTE-studentene og andre som eventuelt kunne trenge kompetansehevende tiltak, sier Wold.

 

– Trenger annet opplegg
Dekanen vektlegger at dersom man skal jobbe som psykolog i Norge, så må man ha mye klinisk ferdighetstrening og praksis. Wold forstår det slik at mange av de tidligere ELTE-studentene har ulike fagkombinasjoner som gjør at det også kan være behov for ulike tiltak.

– ELTE-studentene og studenter som har en annen master fra utlandet, har i noen tilfeller en teoretisk psykologiutdanning med lite eller ingen pasientkontakt og praksis. Vi må finne ut hvordan vi kan gi de denne kompetansehevingen. Da trenger vi å vurdere utvikling av et noe annet opplegg for disse enn det vi per i dag har i den norske psykologutdanningen der ferdighetstrening og klinisk pasientkontakt er integrert gjennom store deler av studieløpet. Dette er på linje med andre utdanninger i helsevesenet som medisin og odontologi, påpeker Wold.  

Reagerer på beskrivelse
Alexander Hvaring, ELTE-utdannet og president i Psykologiforbundet, reagerer på de nyvalgte dekanens beskrivelse av kompetansen og utdanningen som studentene fra Ungarn og Polen har.

– Det må bli slutt på å sammenligne de aktuelle kandidatenes utdanninger med ikke-kliniske grader. Psykologene som søker seg til Norge fra ELTE og Polen er utdannet klinisk, og har hatt både klinisk praksis og pasientkontakt. Samtlige kan gå rett inn i det kliniske psykologyrket og jobbe med pasientbehandling i utdanningslandene, uttaler Hvaring.

– ELTE-psykologene må som kjent jobbe under veiledning i Ungarn. Det betyr at en spesialist må være registrert ved samme foretak slik det kreves i psykisk helsevern i Norge, og at man har veiledningssamtale ca. en gang i måneden. I praksis jobber man altså tilnærmet selvstendig i Ungarn, sier han.

Venter svar fra Helseministeren
Fredag 1. september stilte Ruth Grung (Ap) også et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren, hvor hun stiller spørsmål om direktoratets vedtak om hvorvidt tidligere ELTE-studenter skal få lisens, er gjort på utdaterte og ugyldige fagbeskrivelser. Spørsmålet til Ap-politikeren er foreløpig ubesvart.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) opplyser til Dagens Medisin at de ikke svarer på spørsmål som angår prosessen rundt ELTE-studentene, før helseminister Bent Høie (H) har svart Stortinget på Grungs siste henvendelse. Dagens Medisin har også gitt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) anledning til å kommentere saken, men henvises av departementet til at det er helseministeren som uttaler seg om saken.

Norsk psykologforening har også fått anledning til å kommentere saken, men ser ikke at det er nødvendig å kommentere Grungs poeng om profesjonskamp.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Peter Bering 15.09.2017 00.54.42

    Lol, i normale land er 'psykolog' en utdannelse og tittel som så kan lede til spesialisering i f eks psykoterapi eller organisasjonspsykologi. I Norge insisterer psykoterapeutene på å monopolisere psykologtittelen til bare å gjelde psykoterapi/klinisk. Det virker kunstig, desperat, og fremfor alt feil.

  • Mm 06.09.2017 21.23.46

    psykologforeningen har kjempet en årelang lobbyvirksomhet for å få psykologer "likestilt" med leger i Norsk helsevesen . ELTE- saken må ses i lys av dette! Psykologer ønsker å vise seg mer betydningsfulle i helsevesenet enn de egentlig er. Derfor er det alt maset om "pasientsikkerhet " og kvalitetssikring. Leger og sykepleiere møter død, tunge etiske problemstillinger og alvorlig sykdom daglig, men har da utenlandske kollegaer. Så hvorfor kan ikke psykologer det da? Latterlig...

  • Assistentlege/sympatisør 06.09.2017 19.06.03

    Til spm om hvorvidt det foreligger særinteresser eller kvalitetssikring, så kan man merke seg at det foreligger svært lite brukbare mål på hva som i det hele tatt utgjør en god psykolog, og videre lite brukbare indikatorer som kan spå i hvor stor grad man er i stand til å nå disse målene. Faktum er at så lenge staten betaler for utdannelsesgildet, så er det et problem å bestemme hvor mange som skal få studere, hva studiet skal inneholde, hvor strenge krav som skal stilles. Man har rent pragmatisk gått over til det økonomisk enkle "samordna opptak" og numerus clausus. I dette systemet har laugsinteresser fritt spillerom.

  • Tidl leder 06.09.2017 15.01.58

    Takk Grung og Skavdal. Jeg registrerer Straume er den tredje direktøren som uttaler seg på vegne av Helsedirektoratet i ELTE saken. H.dir har bedt ELTE,s konkurrerende norske universitet om kompetansehevende tiltak, de ber mao bukken passe havresekken, og mange kokker gir som regel mye søl. La meg presisere Elte kliniske psykologer har 6 års utdanning inkl et års veiledet praksis før en søker autorisasjon, på lik linje med norske psykologistudenter som har 6 mndr praksis siste året. Ille er den usakelige forskjellsbehandlingen, saksbehandlingstid som er skandaløs og forvaltningsmessige lovbrudd som pågår. Unngåelsesstrategien til Helseministeren får en til å undres om det er noe som ikke tåler dagens lys i denne saken mhb på bl.a relasjonen til NPF. Over et år er nå gått uten avklaring. Og psykologutdanningen i Norge er fortsatt ulik ved de fire universitetene. Dekan ved UIB får litt å jobbe med.

  • Mona Fauskanger 06.09.2017 14.48.26

    Flott artikkel Ruth! Stå på - det er sånne politikere vi trenger! Lykke til med valget neste uke!

  • Dr.Myla 06.09.2017 14.10.15

    Jeg syns i allefall at de 16 lisenspsykologene som har jobbet i snart 2 år på lisens og fått godkjent lisensperioden av psykologspesialist slik premisset i vedtaket lyder bør : 1) få kompenserende tiltak for å kunne oppnå autorisasjon. Eller 2) oppnå direkte autorisasjon da de tross alt har fullført og bestått kravet i lisensvedtaket de fikk av SAK. Deres utdannelse ble vurdert og det resulterte i lisensvedtak. Deres kullinger som søkte måneden tidligere fikk autorisasjon og får beholde denne. Vilkårlig prosess, og jeg kan ikke skjønne det er lov. Da er det bare riktig og rimelig at lisenspsykologene på samme kull får samme behandling. Hva som skjer med studentene - som jo aldri har fått lisensvedtak får heller bli en lengre prosess.

  • FY! 06.09.2017 11.23.38

    "Dette er ikke en situasjon som vi tar utgangspunkt i at skal ende i flere studieplasser." Sier dekanen ved UiB i dag, men november 2016 skrev UiB brev til Helsedirektoratet hvor de på vegne av alle profesjonsuniversitetene ba om at lisensordningen "gradvis bygges ned til fordel for en ordning der kandidater med en relevant og godkjent teoretisk mastergrad i klinisk psykologi kan tas opp som student ved et av de fire profesjonsstudiene i psykologi." For å få til dette ba de i samme brev om ekstra midler, blant annet "i form av flere fullfinansierte studieplasser". Nylig kom det også frem at 90% av klinisk praksis ved norske universiteter kommer sisteåret. Integrert..?

  • Kjell O.Skavdal 06.09.2017 11.16.33

    Takk Ruth Grung fordi du fillerister helsedirektorat, helse- og kunnskapsminister! "Den gang fanden ønsket at intet skulle skje så nedsatte han den første komite". Sikkert den komiteen av universiteter som skal bedømme psykologutdannelsen fra utlandet.!

Nyheter fra startsiden

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene1

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer9

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!