«Hokken ska´n blonke tel?»

Innlegg: Anita Vatland, styreleder i Pårørendealliansen
Anne-Grethe Terjesen, nestleder i Pårørendealliansen

DET ER nemlig ikke småord som brukes når det gis løfter om hva partiene har tenkt å gjøre for å bedre situasjonen for pårørende.

La oss først ta fakta: Vi snakker om til enhver tid 800.000 personer som legger ned minst 110.000 årsverk i privat omsorg og hjelp, noe som er på nivå med kommunal sektor. Dette er jo en ganske interessant og stor velgergruppe?

POLITIKERLØFTER. Her er noen av lovnadene:

• gi pårørende mer innflytelse på sykehus

• gi mer støtte, informasjon, oppmerksomhet, tillit

• sikre helhetlige tilbud til alvorlig syke barn og deres pårørende

• styrke tilbudet til pårørende til mennesker med psykiske lidelser

• flere avlastningsplasser, korttidsplasser og dagaktivitetstilbud

• innflytelse på eget hjelpetilbud

• bidra til at barn som pårørende blir tatt vare på

• bedre oppfølging av pårørende innen rus og psykiatri

• styrke omsorgslønnsordningen

• pårørende til alvorlig syke skal ha rett til tidsbegrenset sykelønn når de pleier sine nærmeste.

Og sånn kunne vi fortsette: Noen har få setninger om pårørende her og der, andre har opptil hele avsnitt og kapitler. Det meste står under helse og omsorg.

PÅRØRENDE SOM RESSURS? Det er på tide å endre begrepet Pårørende som ressurs. I valgkampen snakkes det mye om ressurser. Vi har olje, natur, fisk og jordbruk, grønn energi og vind og vannkraft. Alle snakker om en dreiing fra å bruke opp ressurser til å bruke ressurser som gir fornybar energi.

Ordet ressurs er også flittig brukt om pårørende. Vi mener nå at det er på tide å omtale pårørende som en part rundt pasientene, med ulike ressurser. Noen klarer mye, andre klarer litt. Noen bør ikke være den som stepper inn når pasienten ikke klarer selv, andre klarer å være uformell omsorgspart i kort og noen i lang tid.

Parter er selvstendige. Parter har egne rettigheter, blir spurt, sett og hørt og kan uttale seg. De kan si fra om hva som trengs for at de skal være fornybare. Ressurser som ikke er fornybare, kan utnyttes og brukes opp. Vi må tro at politikerne ikke vil det.

PARTIPROGRAMMENE. Hva sier partiene egentlig om pårørende? Vi tenkte at vi skulle gi partiene terningkast, men forlot denne tanken på veien. Vi har likevel bitt oss merke i noen saker som vi kommenterer:

• MDG er opptatt av fornybar energi og av å forvalte ressurser riktig. De, av alle, burde ha hatt en plan for hvordan man skal beholde den verdiskapingen som pårørende gjør med gratis årsverk på minst 40 milliarder kroner som en viktig fornybar ressurs.

• KRF er opptatt av å gi kontantstøtte til familier med i utgangspunktet friske barn som ikke skal i barnehagen. Da kan man bekymre seg litt mindre for økonomien om én går hjemme. Tenk om samme økonomiske omsorg ble vist til de familiene som har syke barn hele livet – og hvor foreldre ikke kan jobbe?

• RØDT vil ha solidaritet for alle. Da må alle pårørende ha samme utgangspunkt uansett hvem man er pårørende til, og da holder det ikke bare å bli nevnt under sykehus. Det skjer faktisk mest i kommunene.

• SV er opptatt av at helsetjenestene ikke privatiseres. Vi kaller det en storstilt privatisering – det som skjer i alle stuer og hjem, som omgjøres til private sykehjem og minisykehus parallelt med overføringen til hjembasert omsorg.

• HØYRE har lansert at det er behov for en Nasjonal strategi for pårørende. Av alle de etablerte partiene har Høyre og Ap lagt ut flest biter i puslespillet om pårørende.

• AP har også lansert behov for Nasjonal strategi for pårørende, men det ser ut til at de kun tenker pårørende til eldre, siden det står under kapittelet Eldreomsorg i partiets program. Men det er beroligende at de største partiene begynner å se tegningen.

• HELSEPARTIET er en nykommer som får ekstra kred og pluss i margen fordi partiet vier et helt kapittel til pårørende. Dette partiet ville nok ha toppet terningen om vi hadde kastet den.

NASJONAL STRATEGI. Valget 2017 viser med all tydelighet at vi fremdeles har en vei å gå for de pårørende. Den veien må i neste stortingsperiode bli til i en Nasjonal strategi for pårørende og familieomsorg. Alt som angår det å være pårørende, uavhengig av diagnose eller tilstand til den man er pårørende for – og hvilke ulike livsfaser man er i – må gjennomgås på alle områder: I skole/arbeid, innen helse og omsorg, gjennom rettigheter, hjelpetilbud, økonomi med mer.

Pårørende skal klare å være pårørende og familier, uten å gå dukken selv. Arbeidet må derfor skje i flere departementer og på flere ansvarsområder – som seg hør og bør for fornybar «energi».

Vi sier derfor bare: Godt valg, bruk stemmeretten din og «blonk til den du vil!» Uansett hvem som vinner valget, er det en jobb å gjøre på pårørende-området de neste fire årene. Ellers må vi synge på sangen «Om att og om att» ved neste valg.

Oppgitte interessekonflikter:
Anne-Grethe Terjesen jobber 60 % for Helsedirektoratet som rådgiver i pakkeforløp psykisk helse, hvor direktoratet kjøper hennes pårørendekompetanse.
Anita Vatland er 100 prosent ansatt i Pårørendealliansen. Det som honoreres for foredrag, går til Pårørendealliansen.