Er helseforsikringer en politisk bløff?

Kronikk: Ole C. Kvammen, M.Sc., kiropraktor og førstekonsulent i trygdefaglige emner ved Universitetet i Oslo

HELSEFORSIKRINGER HAR blitt et populært supplement i helsetilbudet. Men de skaper også mange nye problemstillinger som seneste tiden har vært belyst av ulike medier.

Sintef har i to rapporter vist at slike helseforsikringer har liten effekt på sykefraværet, og at de tilbyr helsetjenester som i stor grad allerede er tilgjengelig gjennom det offentlige. Samtidig hevdes det at helseforsikringene ikke nødvendigvis gir kortere ventetid for pasientene.

HELSEBLØFF? I dag er cirka en halv million nordmenn dekket av slike forsikringer, tolv ganger mer enn i 2006, ifølge tall fra Finans Norge. Forsikringene er i hovedsak tegnet av arbeidsgiver og ikke av privatpersoner. Hovedproblemstillingen som reises, er hvorvidt slike forsikringer er en helsebløff? Altså at de i hovedsak dekker helsetjenester som allerede er dekket gjennom det offentlige helsetilbudet.

Helseminister Bent Høie (H) har endog påstått i ulike sammenhenger at regjeringens tiltak med reduserte ventelister og innføring av Fritt Behandlingsvalg totalt vil fjerne behovet for slike helseforsikringer. Jeg vil hevde at det er politikerne som bløffer oss.

LIKE GODT? I Finans Norges rapport om helseforsikringer står det: «Forsikringene brukes mest til fysioterapi og kiropraktor». Likevel handler debatten ofte kun om spesialisthelsetjeneste, sykehuskøer og ventetider til dette?

Et viktig spørsmål bør derfor være om det offentlige helsetilbudet er like godt som behandlingsforsikringene gir – når det gjelder kiropraktorbehandling og fysioterapi? Tross alt er det jo dette behandlingstilbudet som utgjør majoriteten av utbetalingene for slike forsikringer.

Svaret et klart nei. Dette er den politiske helsebløffen.

SOMMEL. Kiropraktorbehandling dekkes i dag hovedsakelig gjennom egenandel, og i liten grad gjennom refusjon. Refusjonsandelen til kiropraktorbehandling, som er så liten at mange pasienter ikke engang vet at den er der, har i praksis vært ujustert de siste 20 årene. Gjennom helseforsikringer blir slik behandling vesentlig billigere, eller gratis, for pasienten.

For fysioterapibehandling har politikerne somlet med å justere og dimensjonere driftstilskudd i så mange år at det i dag er urealistiske lange ventetider i mange kommuner. Mange pasienter blir derfor tvunget til å velge et privat tilbud, egenfinansiert av pasienten. Så her gjør både pris og ventetid at helseforsikringene gir et bedre tilbud til pasientene.

Ergo fører behandlingsforsikringer til at behandling hos kiropraktor og fysioterapi blir mer tilgjengelig for mange, og billigere, ettersom forsikringen dekkes av arbeidsgiver. Så hvordan kan man påstå at det offentlige har et like godt tilbud?

BEKYMRINGEN. Derfor burde vel alle kiropraktorer og fysioterapeuter juble over en stor pasientstrøm som dekkes gjennom behandlingsforsikringer? Slett ikke. Forsikringsselskapene sender kun pasienter til de behandlerne som har avtale med forsikringsselskapene. Denne avtalen har en fast pris, diktert av forsikringsselskapene, med liten forhandlingsmulighet. Som følge av dette styrer forsikringsselskapene i viss grad både pris og pasienttilgang.

Dette har skapt en økende bekymring hos kiropraktorer og fysioterapeuter. Dessverre deles ikke denne bekymringen av helsepolitikerne.

Forsikringsselskapene kan i stor grad bli en betydelig maktfaktor for disse profesjonene når det gjelder både behandlingsinnhold, priser og pasienttilgang. Derfor burde det offentlige ta større ansvar når det gjelder det store behovet dette nettopp er hos pasienter for slik behandling.

TA GREP! Det er slett ikke sannsynlig at salget av behandlingsforsikringer flater ut, slik det hevdes av blant andre helse- og omsorgsminister Bent Høie, grunnet en reduksjonen i ventetider til spesialist og utredning. Det er tvert imot sannsynlig at den voldsomme økningen av slike forsikringer vil fortsette, og kanskje dobles.

Kiropraktorer og fysioterapeuter ønsker gjerne å hjelpe folk med ulike muskel- og skjelettplager, slik at det er mulig å komme tilbake til jobb og hverdagsaktiviteter raskest mulig. Men vi ønsker ikke å være bundet for tett opp mot kommersielle aktører som skal styre vår faglighet og pasientenes behandlingsforløp. Vi ønsker derimot at politikerne ikke bare sier at det offentlige tilbudet er like godt, men sørger for at det er det – også i praksis. Slik det er nå, er det helsepolitikerne som skaper det gode markedet for behandlingsforsikringer for disse pasientgruppene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017