Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner

Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller ved sammenhengen mellom eksponering for traume og innvilget uføretrygd.

Derimot hadde flere kvinner som hadde opplevd en personrettet traumatisk hendelse blitt uføretrygdet, og flere kvinner enn menn hadde fått en PTSD-diagnose.

– Vi fant at hos kvinner var det stor forskjell på risikoen for å bli uføretrygdet etter tilfeldige hendelser og hendelser som er direkte rettet mot deg som person. Tilfeldig vold, som å ha blitt slått ned i taxikø, hadde ikke like stor betydning for uførhetsrisikoen, sier SINTEF-forsker Eva Lassemo til Dagens Medisin.

Kvinner som hadde opplevd en traumatisk hendelse rettet spesielt mot seg selv, hadde 2,5 ganger høyere risiko for å bli uføretrygdet enn ikke-traumeeksponerte kvinner.

Eksponering
Lassemo er sammen med Inger Sandanger forfatter av en studie som nylig er publisert i Scandinavian Journal of Public Health.

Forskerne har undersøkt kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som blir diagnostisert med en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en tilfeldig eller individrettet potensiell traumatisk hendelse.

Studien viser at 9,5 prosent av studiepopulasjonen ble uføretrygdet i oppfølgingsperioden fra intervjuer i 2000 og frem til endt oppfølging ved utgangen av 2010. Studien omfatter 1238 personer i alderen 18-67 år.

Risikoen for å bli ufør er justert for flere faktorer som blant annet utdanning, somatisk sykdom og risikofylt alkoholinntak.

Med traumatisk hendelse menes blant annet alvorlige ulykker, krigsopplevelser og frihetsberøvelse, verbale trusler eller vold fra nære relasjoner, voldtekt, blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn eller blitt truet med våpen.

PTSD-diagnose
Blant kvinner som hadde opplevd traumatiske hendelser, oppfylte 22,4 prosent kriteriene for en PTSD-diagnose, mens det samme gjaldt bare 5 prosent av mennene.

Kvinner som hadde fått en PTSD-diagnose hadde 3,4 ganger høyere sannsynlighet for å bli ufør enn kvinner som ikke hadde rapportert om traumatisk opplevelse.

– Statistisk signifikant flere kvinner enn menn oppfylte kriteriene for PTSD, og det stemmer med internasjonal litteratur som finner at diagnosen gis fire til fem ganger oftere til kvinner enn menn.

– Hvorfor er det færre menn som får en PSTD-diagnose?

– Det er et sammensatt problem, stereotypisk takler menn traumer annerledes enn kvinner, men det er også forskjeller i hva de blir eksponert for og forskjeller i mønsteret for å oppsøke hjelp, men dette blir bare spekulasjoner og er ikke noe vi vet med sikkerhet. Ingen har funnet den fulle forklaringen på hvorfor menn jevnt over har lavere andel som får PTSD, sier Lassemo og legger til:

– Traumer hos kvinner går oftere mer på person og er oftere tabubelagt. Mens det er lettere å snakke med andre om at man er blitt slått ned på byen, og derigjennom få aksept og støtte, er det langt færre som snakker om ha blitt utsatt for et seksuelt overgrep.

Yngre mest utsatt
I underkant av 10 prosent ble uføretrygdet i oppfølgingsperioden. Det viste seg imidlertid at omtrent en like stor andel allerede var uføre da studien startet i 2000.

– Blant de cirka 10 prosent som allerede var uføre da vi startet med intervjuene, er det jo noen menn, og at det kan forklare en noe lavere andel uføre menn i oppfølgingsperioden vår, bemerker Lassemo.

– Synes du 9,5 prosent andel uføre i oppfølgingstiden er mye eller lite?

– Andelen var som forventet, og er i overensstemmelse med uføreraten i befolkningen generelt. En svakhet ved denne typen studie er at de som deltar er litt friskere enn den generelle befolkningen.

Forskerne fant at risikoen for å bli ufør etter traumeeksponering var høyere i yngre enn eldre alder, i motsetning til hva man tidligere har trodd.

– Det kan se ut som om at folk blir uføretrygdet i yngre alder når de er blitt utsatt for denne typen hendelser, sammenlignet med risikoen for å bli uføre generelt hvor risikoen øker med stigende alder.

– En del av de verste traumene skjer ofte i ung alder, noe som kan være en del av forklaringen. At uførheten inntrer i tidlig alder innebærer store samfunnsmessige og personlige utfordringer. Derfor bør vi gjøre det vi kan for å forebygge overgrep og andre traumer, og for å forhindre senskader og uføretrygd hos de som har opplevd en traumatisk hendelse, sier Lassemo.

Økende andel
Hun forteller at forskerne ikke har klart å finne andre studier, heller ikke internasjonalt, hvor sammenhengen mellom eksponering for traumer og uføretrygd er blitt undersøkt.

– Er det en større risiko for å bli ufør etter en traumatisk hendelse enn ved for eksempel depresjon?

– Det har vi ikke undersøkt. I en tidligere studie hvor vi så på depresjon, hadde depresjon en større virkning på uførhet hos menn enn kvinner, i motsetning til traumers påvirkning på risikoen for uføretrygd, svarer Lassemo.

Sintef-forskeren peker på at andelen som har opplevd en traumatisk hendelse nok har økt siden studien ble påbegynt.

– Sannsynligvis er dette en enda større utfordring i dag. Det har skjedd mye i samfunnet de siste 17 årene, og blant annet har antallet traumatiserte flyktninger økt, sier Eva Lassemo.