Vår kommunikasjon med pasientene

Pasientene våre er ofte i en bestemt bevissthetstilstand, i en naturlig transe? Da er de veldig suggererbare og reagerer lett på våre uttalelser: Alt vi sier, suger de opp som en svamp.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Stephan Rossner, overlege i anestesiologi ved Klinikk for kirurgi Volda, Helse Møre og Romsdal HF

DET FINNES FLERE begrep og utsagn som fungerer dårlig, som for eksempel utsagnet «Det gjør ikke vondt». Påstanden fungerer dårlig fordi fokuset er på «vondt» – og fordi bruken av nektelsesadverbet ikke fungerer. En annen oppfordring er: «Lukk øyene dine og ikke tenk på en torsk som svømmer i havet. Klarer du det?»

Og så skal pasienten føle seg bra når vi stadig spør: «Er du kvalm?» Eller «har du smerter?»

Også forminskelser fungerer dårlig, som: «Du får et lite stikk i handa».

NEGATIV SUGGESJON. Vi tror vi er så flinke når vi forbereder pasienten på noe som kan skje: «Nå kan det bli litt ekkelt.» Dette er en negativ suggesjon som skader mer enn den hjelper.

Når vi er i en ekstremsituasjon, som pasient for eksempel, er vi mindre rasjonelle. Vi er mer irrasjonelle, mer visuelle. Dette krever en spesiell kommunikasjon. Den er ikke medfødt – og må læres. Hver dag bruker vi negative suggesjoner uten å være klar over det. Dette gjør vi utilsiktet, men likevel kan det være skadelig.

KONSEKVENSER. Pasienten reagerer på våre setninger og ord mer enn vi er klar over. Og dette kan få somatiske, fysiske konsekvenser.

Å varsle eller kunngjøre en smertefull hendelse, er en annen misforståelse. «Nå svir det litt», og «du får ett stikk».

Vi tror vi er så flinke når vi sier det. At det ikke er riktig, viser kliniske studier (Lang, 2000; Cyna, 2010).

ORD ER MEDISIN. «Vi kan jo ikke lyve», er en reaksjon man ofte hører når helsepersonell blir gjort oppmerksom på ugunstig ordbruk. Nei. Vi skal ikke lyve. Vi skal bruke ord på en gunstig, terapeutisk måte. Som å si at «jeg begynner forsiktig» og at «du får en god lokalbedøvelse». Og «vi skal passe på deg», er ett eksempel på profesjonell språkbruk.

Ord er medisin. Ord er det viktigste redskapet helsepersonell bruker. Ord kan skade eller hjelpe. Det er på tide å bruke ord på en mer terapeutisk måte.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
Lang, E. V., Benotsch, E. G., Fick, L. J., Lutgendorf, S., Berbaum. M. L., et al. (2000). Adjunctive nonpharmacological analgesia for invasive medical procedures: a randomised trial. Lancet, 355, 1486-1490.
Cyna, A. M. & Lang E. V. (2010). How words hurt. In M. C. Alan, M. I. Andrew, S. G. M. Tan, & A. F.Smith (Eds.), Handbook of communication in anaesthesia and critical care (pp. 30-37). Oxford: Oxford University Press

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2017

Powered by Labrador CMS