Fant økt sannsynlighet for slag hvis man har fjernet milten

– Vi ønsket å finne ut om splenektomerte pasienter, det vil si de som har fjernet milten, hadde økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag eller forhøyet blodtrykk i lungekretsløpet, altså pulmonal hypertensjon, sier Marianne Rørholt, lege i spesialisering ved Øre-nese-hals-avdelingen ved sykehuset i Østfold og førsteforfatter på studien, til Dagens Medisin. 

Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Haematologica.

Rørholt er veiledet av spesialist i blodsykdommer ved sykehuset i Østfold og professor ved UiO, Waleed Ghanima. Forskerne samarbeidet med klinisk epidemiologisk avdeling ved Århus universitet i Danmark, der de har et nasjonalt pasientregister med mulighet for å søke opp diagnosekoder og prosedyrekoder i forskjellige kombinasjoner.

Sammenlignet med friske

I forskningsprosjektet har 5306 danske pasienter som har operert bort milten på grunn av skade, kreft og blodsykdommer, både blitt sammenliknet med 11.651 ikke-opererte pasienter som har de samme underliggende symptomene som de opererte, og 53.050 friske personer fra befolkningen.

– Vi fant ikke signifikante tall på økt risiko for hjerteinfarkt og forhøyet blodtrykk i hjertekretsløpet, der var risikoen like stor hos de med og uten milt med de samme underliggende sykdommene. Risikoen var heller ikke økt særlig i forhold til den generelle befolkningen.

Tydelige resultater
Dette var derimot annerledes når det kom til hjerneslag.

– Vi fant betydelig større risiko for slag hos de som hadde fjernet milten i forhold til den generelle befolkningen. Her var risikoen dobbelt så stor. Også de uten milt hadde 50 prosent høyere risiko for å få slag enn de ikke-opererte med samme underliggende sykdom. Altså ser det ut til at det å fjerne milten gjør at man er mer utsatt for hjerneslag uavhengig av sykdom, sier Rørholt.

Hun er overrasket over at resultatene var såpass tydelige.

– Dette har ikke kommet frem like tydelig i studier tidligere. I dag finnes det ingen standardprosedyrer på å gi medisiner direkte rettet mot å slag etter at milten er fjernet, som en platehemmer, og effekten av platehemmere må undersøkes i studier før det kan innføres som rutine i behandlingen etter splenektomi, sier Rørholt og fortsetter: 

– Ut fra resultatene i denne studien, virker det fornuftig at pasienter som har fjernet milten kan ha effekt av platehemmende medisiner dersom han eller hun ikke går på det fra før, men effekten må som sagt undersøkes nærmere med flere studier før man kan si dette sikkert, sier Rørholt. 

Flere studier
I dag får pasienter som har fjernet milten vaksiner og forebyggende antibiotika, fordi man er mer utsatt for alvorlige bakterieinfeksjoner etter å ha fjernet milten. Rørholt påpeker at det må flere studier til for å undersøke nærmere om platehemmende medisiner utgjør en forskjell i forhold til å minske langtids kardiovaskulære komplikasjoner.

– Vi er ikke sikre på årsaken til at disse pasientene er mer utsatt for slag, og derfor er det ikke sikkert at platehemmende medisiner vil hjelpe alle som har fjernet milten. Jeg syns det er vanskelig å si ut fra denne enkeltstudien at man skal endre retningslinjer for behandling av disse pasientene, det krever mer forskning. Det er nødvendig med flere studier, både for å finne ut mer om årsaken til at disse pasientene får slag, og for å se om platehemmende medikamenter har en effekt i å minske risiko for kardiovaskulære komplikasjoner, som slag, sier Rørholt.

– Når man finner ut mer om årsaken til den økte risikoen, er det lettere å si noe om hva slags forebyggende medikamenter som trolig vil ha effekt, sier Rørholt.