Tre av ti leger nekter offentliggjøring av honorar

Legemiddelselskapene offentliggjorde nylig utbetalinger til helsepersonell og organisasjoner, i tråd med en ny europeisk praksis. Personlovgivningen i Norge gjør at helsepersonell likevel kan nekte legemiddelselskapene å legge ut navnet deres og utbetalingen de har fått.

Da ordningen startet opp i fjor, var det 66 prosent av legene som samtykket til publisering. I år er andelen steget med fem prosent -  til 71 prosent.

Legeforeningen fornøyd med økning
– Det har vært en forsiktig økning, noe vi er glade for og fornøyd med. Jeg er ikke overrasket over at andelen ikke er 100 prosent, men vi regner med at flere slutter seg til etter hvert, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen.

– Legeforeningen har anbefalt sine medlemmer å gi aksept til denne offentliggjøringen. Hvorfor følger ikke flere dette rådet, tror du?

– Dette var nytt i fjor, og jeg tror nok noen ønsker å se hvordan dette håndteres i offentligheten før de samtykker. Når det håndteres godt, og det knyttes positivitet til ordningen, vil nok flere velge åpenhet om dette, sier Hermansen.

Vil holde på reservasjonsmuligheten
I en kronikk i Dagens Medisin skriver Hermansen og Karita Bekkemellem i LMI om hvorfor de har felles interesse av åpenhet.

– I Danmark har de en lov som pålegger alle leger å offentliggjøre tallene. Bør vi ha det også i Norge?

– Personvernlovgivningen i Norge gjør det mulig å reservere seg, og det er gode grunner til å ha den ordningen. Jeg er tilhenger av at man skal ha den muligheten, men at færrest mulig skal velge det. Jeg er opptatt av at vi legger opp til en håndtering som gjør at oppleves riktig og greit å samtykke, sier legepresidenten.

I 2016 overførte industrien 163 millioner kroner til helsepersonell og organisasjoner, mot 140 millioner kroner året før. Da gikk 20 millioner kroner av disse til navngitte leger, mens en kartlegging fra Dagens Medisin viste at seks millioner kroner ble utbetalt til leger som krevde å være anonyme.

Leger som var åpne om honorarene sine uttalte seg kritisk til kolleger som ikke var det- og stilte spørsmål ved om de hadde noe å skjule.

– Ryddig regelverk
Legeforeningen ønsker å «avmystifisere» utbetalinger fra industrien.

– Når man brukes som ekspert til foredrag, kurs og deltar i forskningsprosjekt som er finansiert av legemiddelindustrien, får man honorar. Når dette ikke er åpent kan det knyttes tanker til det, mens åpenhet gjør at det ikke blir mystisk, sier legepresidenten.

Hun viser til at Legeforeningen og industrien i 2004 var tidlig ute med å regulere samarbeidet, basert på åpenhet.

– Vi har et ryddig og godt regelverk, som er mye mer avklart enn i andre europeiske land. Blant annet har ikke industrien noen plass i legers etter- og videreutdanning, sier hun.