Helsenæringen har den beste medisinen for velferdsstaten

Kronikk: Kathrine Myhre, daglig leder i Oslo Medtech

DEN NORSKE velferdsmodellen er allerede under et betydelig press. Eldrebølge og folkesykdommer truer med å sprenge alle kostnadsrammer, og våre samfunnsinntekter vil være avhengig av en gammel råvaremodell i mange år fremover. Da er det godt vi har en teknologidrevet næring som er på sterk fremmarsj.

Helsenæringen har den store fordelen at helsebehovet er universelt i hele verden. Alle trenger gode helsetjenester. Dette representerer store muligheter for eksport av norskutviklede helseprodukter og løsninger.

En fersk rapport fra Menon Economics dokumenterer helsenæringens verdi. Den slår fast at det allerede har skjedd et taktskifte innen helse, med ti prosent omsetningsvekst bare i 2015. Helsenæringen er den suverent mest forskningsintensive næringen i Norge: Antallet gründerbedrifter er doblet de ti siste årene, og helseindustriens inntekter fra utlandet er høyere enn den samlede eksporten fra hele IT-næringen til sammen.

OVERBLIKKET. I fremtiden kommer vi imidlertid til å måle samfunnsgevinsten i et bredere perspektiv enn kun kroner og øre. I tillegg til sysselsetting, innovasjon, omsetningsvekst og økte offentlige inntekter, kan én liten forbedring i folkehelsen få enorme konsekvenser. Digitalisering og innføring av praktiske IKT løsninger vil rett og slett skape en bedre hverdag for pasienter, pårørende og helsepersonell.

Menon anvender i rapporten et amerikansk eksempel: En studie som er gjennomført av Murphy og Topel (2006), viser at det lønner seg å investere i nye metoder: En varig reduksjon i dødelighet ved kreft på én prosent har en samfunnsverdi på nesten 4000 milliarder kroner for nåværende og fremtidige generasjoner i USA.

HØY KVALITET. Den høye kvaliteten gjør et teknologidrevet og digitalisert Norge til et referansemarked for både norsk og internasjonal helseindustri. Korrekt utnyttelse av velferdsteknologi fører til at brukerne, både ved helseinstitusjoner og ikke minst blant pasientene selv, føler at de får bedre kontroll i hverdagen.

Innovativt medisinsk-teknisk utstyr øker produktiviteten i behandlingsleddene, og gevinstene av disse grepene er også betydelige: Effektiviseres produktiviteten i behandlingsleddet med ti prosent, kan verdiskapingen økes med 15 milliarder kroner, ifølge Menon Economics.

Det å overføre velferdstjenester fra institusjonene til pasientene, gir rett og slett mening. Reduksjon av antallet liggedøgn på sykehus og institusjon er enhver politikers våte drøm: Dette gir mer helse per krone, og samfunnsgevinsten er lett å synliggjøre.

DE FØDTE STJERNER. En stor del av norske bedrifter i helsesektoren er «born globals». De går rett ut i internasjonale markeder fra de etableres.

Elleve prosent av bedriftene i helseindustrien regnes som gründerbedrifter, i næringslivet generelt er andelen på to prosent. Dette representerer et enormt vekstpotensial, illustrert ved at en tredel av oppstartvirksomhetene i 2016 hadde inntekter fra internasjonale markeder.

OPP MED FARTA! En utfordring er imidlertid at vi bruker lang tid på å godkjenne nye prosedyrer og implementere nye produkter. Ett eksempel er ny metode for trombolysebehandling, der Norge bruker to år mer enn våre naboland på å godkjenne ny prosedyre og kjøpe inn nødvendig utstyr. Konsekvensen er at både pasienter og helsepersonell ikke får tilgang til tilgjengelig moderne og effektiv behandling. Dette er en situasjon Norge, som en av de fremste helsenasjonene i verden, ikke kan akseptere, og som politikere og myndigheter må adressere.

En svært viktig tilleggsgevinst ved å tilrettelegge for klinisk utprøving og testing av ny praksis og nye metoder, er at pasienter og helsepersonell tidlig får tilgang til nye produkter og tjenester. Ved å kunne teste ut nye medisiner og behandlingsmetoder tidlig, får pasientene et forbedret helsetilbud, mens helsepersonell får økt kunnskap om nye og tilgjengelige produkter og behandlingsmetoder.

Dette bidrar vesentlig til at norsk helsetjeneste forblir innovativ og ledende, og til at helsetjenesten er bærekraftig i et økonomisk og kvalitativt perspektiv.

BEHOV FOR STRATEGER. For at norske sykehus, kommuner og helsemyndigheter skal se behovet og potensialet, må utfordringene ansvarliggjøres av politikere og myndigheter. Det må legges en klar strategi for hvordan Norge skal utnytte landets fortrinn i både helsetjenesten og helseindustrien – til beste for pasienten. For å få dette til, trenger vi nye nasjonale helsestrateger – på samme måte som vi hadde nasjonale oljestrateger på 1960 og 70-tallet.

Tar dere utfordringen, Bent Høie og Jonas Gahr Støre?

GLOBAL MULIGHET. Ifølge Menon er helsenæringen begrenset til den private delen av verdikjeden (utenom støttefunksjonene), mens helseindustrien omfatter virksomheter som driver utvikling og produksjon av alle typer medisinske produkter, teknologier og løsninger.

Menon-rapporten bærer frem dette budskapet: «Mens inntekter fra flere andre store næringer vil avta, kan denne næringen vokse til å bli en nøkkelnæring i Norge da mulighetene globalt for denne næringen er store, og i sterk vekst. Samtidig kan næringen bli et viktig svar på helse- og omsorgsutfordringene i Norge de neste ti årene».

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2017