PLAGIAT: Bare én prosent av doktorgradskandidatene i medisin og helsefag oppgir å ha følt press knyttet til behandling av andres forskning, det vil si plagiat. Illustrasjon: Colourbox Foto:

1 av 6 presset til å ta med forfattere på artikler

Medisin og helsefag har den høyeste andelen doktorgradskandidater i Norge som har følt press knyttet til inkludering av og rekkefølge av forfattere på vitenskapelige artikler.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Det kommer frem i en ny undersøkelse som NIFU har gjennomført på oppdrag for Forskerforbundet. Dette er den første landsomfattende undersøkelsen av doktorgradskandidater i Norge.

Svarrespons 42 prosent
Dataene er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt ut til alle de cirka 8.300 doktorgradskandidatene i Norge som var tatt opp i et doktorgradsprogram høsten i fjor.

I alt 3864 besvarte undersøkelsen.

For medisin og helsefag, var svarresponsen på 42 prosent, og inkluderer svar fra i alt 1035 personer.

Svært få presset til plagiat
Drøyt en tredel av disse 1035 har besvart spørsmål på om de har opplevd press for å delta i forskningsetisk tvilsomme situasjoner.

Fagområdet medisin og helsefag har høyest andel doktorgradskandidater som har følt press i forbindelse med vitenskapelige artikler.

I alt 16 prosent svarer at de har opplevd press knyttet til inklusjon og rekkefølge av forfattere, og 10 prosent er usikre på om de har opplevd et slikt press.

Tre prosent svarer de har opplevd press knyttet til innhenting/analyse av data og like stor andel til fremstilling av resultater. Bare én prosent oppgir å ha følt press knyttet til behandling av andres forskning, det vil si plagiat.

Spørsmål om varslingsrutiner
Forskerforum viser til at 32 prosent av de spurte for alle fagområder samlet sier at de har blitt presset eller er usikre på om de har blitt presset inn i en situasjon som de opplevde som forskningsetisk problematisk.

– Det er svært alvorlig. Man må stille spørsmål ved om man har gode nok varslingsrutiner for stipendiater som føler seg presset i en slik situasjon, sier Sofie A.E. Høgestøl til Forskerforum.

Hun er leder for i UiOdoc, interesseorganisasjonen for stipendiater og postdoktorer ved Universitetet i Oslo.

For medisin og helsefag var andelen som har følt press eller er usikre på om de er blitt presset, på 36 prosent.

Flere fra utlandet
Medisin og helsefag står for halvparten av den totale økningen av antallet doktorgradskandidater i perioden 2009 til 2017, men andelen som er tatt opp på et doktorgradsprogram innen dette fagområdet har bare økt fra 26 til 30 prosent, ifølge rapporten.

Én av tre doktorgradskandidater er eksterne kandidater, det vil si at de ikke er stipendiater. Halvparten av de eksterne kandidatene er innenfor medisin og helsefag, og syv ti av disse er ansatt i et helseforetak.

Det betyr at hver tredje eksterne doktorgradskandidat i undersøkelsen er kandidat i medisin/helsefag og ansatt i et helseforetak.

For alle fagområder i undersøkelsen er det en økende andel doktorgradskandidater som kommer fra land utenfor Norge, og både andelen fra EU-land og fra Asia har økt.

Mindre andel fra Forskningsrådet
Generelt for alle doktorgradsstipendiater i undersøkelsen finansieres flere av universitet- og høgskolesektoren nå enn i 2009.

Andelen som finansieres av Forskningsrådet har gått ned, og det har også vært en nedgang i andelen stipendiater som får støtte fra Kreftforeningen eller fra andre medisinske forskningsfond.

Powered by Labrador CMS