Manglende kompetanse på kjønnsbekreftende behandling
Det er uforsvarlig å overlate makt over menneskers liv til et system som mangler den spesialistkompetansen man bør forvente fra en nasjonal behandlingstjeneste. Helsepersonell med kompetanse og interesse for kjønnsbekreftende behandling må få ansvaret for pasientgruppen.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Ask Nilsen, psykolog og sentralstyremedlem i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI)
Luca Dalen Espseth, rådgiver i kjønnsmangfold i FRI
I DET SISTE har det gjennom Dagens Medisin og VG blitt allment kjent at psykosomatisk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved OUS Rikshospitalet har alvorlige utfordringer tilknyttet arbeidsmiljø og fagmiljø.
Det er NBTS som har ansvar for utredning og behandling av mennesker som opplever kjønnsdysfori – ubehag og plager som følger av manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og kropp.
For de av oss med kjennskap til behandlingstilbudet for transpersoner i Norge, har det lenge vært tydelig at forholdene ved NBTS går ut over pasientene. Både helsepersonell, interesseorganisasjoner, foreldre og enkeltmennesker har satt spørsmåltegn ved den faglige kompetansen ved NBTS.
FÅR IKKE HJELP. Rapporten Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn, som kom i 2015, viser tydelig at det er for få som får den helsehjelpen de har krav på. I tillegg peker rapporten på at det finnes for lite kunnskap og kompetanse om kjønn blant helsepersonell. Rapporten anbefaler at mer av utredning og behandling utføres på lavere nivå i helsevesenet og at kompetansen heves.
Så langt har det bare vært ett sted i landet der man kan få kjønnsbekreftende behandling. Det er for mange pasienter til at dette er hensiktsmessig med en landsfunksjon på over 400 henvisninger i 2016. I tillegg kan en del av behandlingen utføres i førstelinjetjenesten. Det er ingen grunn til at en person i Tromsø må reise til Oslo ti ganger for å igangsette hormonell behandling, noe en fastlege er kompetent til å gjøre.
Slik det ser ut nå, flyttes vi fra en avdeling med for lite kompetanse til en annen. Det spiller en rolle hvor vi havner: Helsetilbudet vårt må plasseres hos helsepersonell med kunnskap og interesse for dette fagfeltet.
TA KOMPETANSEGREP! Vi er en pasientgruppe som ofte opplever diskriminering og skam, vi trenger gode mellommenneskelige møter. Vi legger vår fremtid i hendene på helsepersonell og vi får bare behandling dersom vi blir trodd når vi forteller hvem vi er. Det er etisk uforsvarlig å overlate så mye makt over menneskers liv til et system som rent faktisk ikke innehar den spesialistkompetansen man bør forvente fra en nasjonal behandlingstjeneste.
Det er på tide at helsepersonell med kompetanse på, og interesse for, kjønnsbekreftende behandling får ansvaret for denne pasientgruppen. Kompetansen finnes, men ikke på NBTS. Utnytt den kompetansen som blant andre Asle Offerdal, Thomas Tønseth, Ronny Aaserud, Anders Røyneberg og Ingun Wik har opparbeidet seg over mange år. Nå står også Esben Esther Pirelli Benestad, landets fremste ekspert på dette feltet, i fare for å miste driftstilskuddet sitt.
PÅ VENT. Dersom vi fortsetter med et system der pasienter blir avvist og føler seg dårlig behandlet, vil stadig flere skaffe seg nødvendig helsehjelp andre steder. Dette vil undergrave prinsippet om lik mulighet til behandling uavhengig av sosioøkonomisk status. De som har ressurser, skaffer seg behandling via velvillige fastleger eller utenlandske tilbydere. De andre står med lua i hånda og med livet på vent. Det koster både oss og samfunnet dyrt.
Send oss til dem som faktisk vil ha oss, til dem som bryr seg, ser oss – og som vil hjelpe!
Ingen oppgitte interessekonflikter
Øvrige referanser: Kristoffer til Gaysir, sak i VG fra 2013, Helsestasjonen for kjønn og seksualitet, Redd Barna og Bekymrede foreldre:
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2017
