Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Pasient eller kunde?

Å omtale pasienter som kunder, er en språklig tilsløring

Annons:

DEBATTEN om pasienten som forbruker eller kunde har fått fornyet aktualitet med Forbrukerrådets kartlegging av fastlegetjenesten. Rådet er opptatt av tilgjengelighet og service i ordningen, og har blant annet spurt fastlegene om de tilbyr prøvetime.

Henvendelser som dette får varsellampene til å blinke hos landets fastleger og deres tillitsvalgte. Stadig oftere nevnes «kundenes behov» i samme ordelag som styringen av helsetjenester.

DET ER nødvendig at legene gir en klar beskjed om samfunnsrollen til helsetjenesten: Personer med de største medisinske behovene skal prioriteres. Når mennesker blir syke, blir man pasient. Det er lite klargjørende å benytte seg av begreper som forbruker eller kunde om syke mennesker. De færreste ønsker å frekventere primær- eller spesialisthelsetjenesten dersom man ikke må. Vi oppsøker helsetjenester når vi trenger hjelp, enten den er av fysisk eller psykisk art.

Å omtale pasienter som kunder, er en språklig tilsløring som offentlig sektor synes å ha tillært seg etter modell fra det private næringslivet. Legegjerningen handler først og fremst om å gjøre mest for dem som har de største behovene. Skal man lykkes med det, må fastlegetjenesten drives etter andre prinsipper enn Sats og Peppes Pizza.

SAMTIDIG vil ikke kravene fra myndigheter, politikere eller pasientene forsvinne. Uansett valgresultat kommer en eller annen form for «pasientens helsetjeneste» til å bli det styrende prinsipp for den sittende helseminister.

At samfunnet krever tilgjengelighet fra helsetjenesten, er selvsagt ikke urimelig. Skal den offentlige helsetjenesten bestå, må det ytes bedre og mer helhetlige helsetjenester. Særlig må kronisk syke få enklere tilgang på bedre medisinske tjenester i kommunene der de bor. Digitalisering må dessuten bli en realitet – for pasientene og for ansatte i helsetjenesten.

LEGEFORENINGEN la på sitt landsstyremøte frem to rapporter som på en god måte diskuterer flere viktige problemstillinger for primærhelsetjenesten. «Fastlegen som helsetjenestens portner» tar for seg den medisinske helseøkonomiske nytten av fastlegen som pasientens personlige veileder i en kompleks og fragmentert helsetjeneste. Her er man særlig opptatt av fastlegens evne til å sette en presis diagnose. Lykkes man enda bedre med dette i fremtiden, kan pasienten få riktig helsehjelp i primærhelsetjenesten. Dermed vil også spesialisthelsetjenesten oppleve færre unødvendige henvisninger.

Rapporten «Pasientens primærhelsetjeneste må ledes» anerkjenner behovet for tydeligere og bedre ledelse av helsetjenesten i kommunene. Her ligger det indirekte en erkjennelse av at fastlegene i for stor grad har arbeidet uavhengig av kommunene. I årene som kommer, må det kommunale helsearbeidet og fastlegene samarbeide bedre. 

REGJERINGENS arbeid for å styrke primærhelsetjenesten, bør det være mulig å forene med Legeforeningens to nevnte rapporter. Det Høyre-styrte Helse- og omsorgsdepartementet ønsker seg kommunale team hvor leger, sykepleiere og andre yrkesgrupper jobber tettere sammen rundt pasientene i kommunene. Pilotforsøk med primærhelseteam er planlagt å starte i april 2018, etter det Dagens Medisin forstår. Helsedirektoratet arbeider nå sammen med brukerorganisasjoner, fagorganisasjoner og KS om dette. En kunngjøring av prosjektet er planlagt i august.

Verdiene og tankesettet i helsetjenesten drives av å gjøre mest for dem som har minst. Dette må vi ha med oss når primærhelsetjenesten nå står overfor en kursendring, som må føre til en bedre og mer komplett helsetjeneste. I dette arbeidet er det all grunn til å ta med seg fast- og militærlege Lina Linnestads oppfordring i spalten Legeliv på side 62 i dagens avis: «Det er lettvint å bruke tid på en frisk pasient som ønsker en sjekk «for sikkerhets skyld». Å oppsøke en rusmisbruker eller psykisk syk pasient som stadig uteblir fra avtaler, krever at vi er mer fremoverlent».

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • lege 18.06.2017 11.51.33

    Det positive med kundetenkning - er at helsepersonell kanskje begynner å vise litt respekt for pasientene, normal folkeskikk, gjøre jobben sin som de burde har gjort, dvs. med høy faglig standard og etikk- i motsetning til å drive maktdemonstrasjoner, møte pasienter med en omnipotens - med tankelesing som spesialfelt - og som gjør meg dypt bekymret for pasientene og det norske helsevesen. Så kunde er ikke så dumt, Bedre enn biomasse, "kronikere" eller andre fordomsfulle uttrykk, i alle fall

  • Legeinord 23.06.2017 10.43.36

    Til lege, hvor jobber du? Hvilke kolleger er det som konsekvent bedriver "maktdemonstrasjoner, møter pasienter med en omnipotens - med tankelesing som spesialfelt" Skjønner at endel pasienter kan bli misforstått og ikke alltid bli møtt og respektert. Savner dog belegg for det du beskriver.

  • Doktern 20.06.2017 23.43.26

    Det er mange viktige deler av relasjonen til pasienten som lege: En av dem er å avvise ønsker om utredning eller behandling som ikke er indisert. En har f.eks ikke lov til å ta blodprøver for trygdens regning hvis det ikke er medisinsk indikasjon for blodprøven. Pasienten kan selvsagt betale selv, men når de får vite prisen så er de sjelden like interessert. Jeg opplevde dette for ikke lenge siden da en pasient kom med en smørbrødliste av blodprøver homeopaten hennes mente hun måtte ta. Ønsket hennes ble avvist. Jeg regner med at jeg får en elendig "karakter" på legelisten.no for arroganse og manglende empati. Samme reaksjon får en når en sier nei til foreskrivning av vanedannende legemidler. For å være helt ærlig: at de blir misfornøyde bryr jeg meg lite om. Det er viktigere å ikke feilbehandle.

  • Lege nr 100 19.06.2017 09.26.36

    I call troll!

  • Lege2 19.06.2017 08.24.58

    Du møter tydeligvis et annet helsevesen enn meg. Ikke at de helsepersonell du beskriver finnes, men de er et tydelig mindretall. Kanskje det har litt med hvordan man selv møter eller samarbeider med helsepersonell?

Nyheter fra startsiden

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Høie om LIS-krisen: – OUS har ansvaret4

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

– For dårlig samhandling bidrar til unødige reinnleggelser6

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

Bare 1 av 6 helsepersonell oppgir bierverv2

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Ap-politiker: – Bent Høie må på banen8

550 LIS-LEGER VED OUS KAN STÅ UTEN JOBB

– OUS må selv rydde opp3

LEGER I SPESIALISERING VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS:

– Halvparten av LIS-legene risikerer å miste jobben7

550 LIS-LEGER KAN STÅ UTEN JOBB

OUS: – Vi skviser ikke ut leger1

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILLIONER

Har fortsatt tillit til Sykehuspartners direktør13

3200 kvinnelige leger og medisinstudenter bak opprop

Slår alarm om seksuell trakassering i norsk helsevesen8

IKT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Sykehuspartner skjulte 333 millioner3

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILL.

– Helt utilgivelig9

Klar for finalen i sangkonkurransen

Medisinstudent kan vinne The Voice

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILL.

Jusprofessor: – Ulovlig og straffbart5

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!