Forvirring om Forbrukerrådets helsemandat

Kronikk: Anne Kristin Vie, fagdirektør for offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet

FOR KORT TID siden fikk Dagens Medisin bekreftet at Forbrukerrådet er i gang med en kartlegging av hvilken service som møter pasient/forbruker i norsk fastlegetjeneste. Det later til å herske en viss forvirring rundt Forbrukerrådets mandat på helsefeltet, og vi vil gjerne bidra med historikk og klargjøring av vårt samfunnsoppdrag.

Det er ikke til å komme bort fra at offentlig sektor tilbyr en rekke individuelle tjenester. Alle som er avhengig av og mottar en tjeneste, trenger vern, rettigheter og informasjon. Dette har det vært grunnleggende politisk bevissthet om siden John F. Kennedy talte om dette på 1960-tallet, og i etterkant har FN nedtegnet og utvidet disse rettighetene.

PASIENTENS STEMME. De fleste tjenester som vi helt eller delvis betaler over skatteseddelen, er langt viktigere for oss enn de tjenestene vi fullt ut betaler fra egen lomme. Siden 1972 har derfor Forbrukerrådet hovedoppgave vært: «… å øve innflytelse på det private og offentlige vare- og tjenestetilbud til forbrukerne (1).

Vi bidrar med en grunnleggende avklaring: Forbrukerrådet har aldri lagt seg opp i legens rent medisinskfaglige vurderinger. Det ville ha båret galt av sted, og vi ville ha bommet på vårt mandat. Vi er ikke leger, vårt fag er grunnleggende rettighetsperspektiv i alle offentlige og private relasjoner.

Våre grunnleggende forbrukerrettigheter er blant annet rett til informasjon, rett til å velge og rett til å klage når urett er begått. Vår jobb er å sikre disse rettighetene.

Den opplyste pasienten vil for noen leger oppleves som mer brysom, og legen må stå støtt i sitt medisinfaglige skjønn. Legens ubehag må likevel aldri sette grenser for pasientens rettigheter og informasjon.

VALG AV FASTLEGE. Fastlegeforskriften setter standard for hva en pasient kan forvente av fastlegen. I vårt arbeid skal vi påse at denne følges. I tillegg til forskrift finnes et grunnleggende prinsipp innenfor fastlegetjenesten, retten til å velge sin egen fastlege. Rettigheten kom naturlig av en bred anerkjennelse av pasientens behov for å føle seg vel i en viktig, men ujevn maktrelasjon. Med retten til å velge, følger retten til å ta et informert valg.

I 2014 foretok Forbrukerrådet en test av hvor enkelt det var å finne nyttig informasjon i forkant av fastlegevalg. Den gangen var det vanskelig å finne nyttig informasjon i forkant av fastlegevalg. Et utfall av dette problemet ble møtt av Legelisten.no, som startet et nettsted for subjektiv bedømmelse av leger. Forbrukerrådet er ikke så sikker på om andres subjektive oppfatning av legen er den beste måten å tilegne seg informasjon om fastleger, og vi har flere ganger etterlyst nøytral informasjon som legene selv kan oppgi, og som vi finner der hvor vi faktisk kan gjøre et fastlegevalg.

VET IKKE NOK. Høsten 2016 fikk Forbrukerrådet utført en omfattende kvalitativ analyse av pasienters oppfatning av service i helsevesenet. Undersøkelsen ble utført på tvers av pasientgrupper, og tok for seg hele forløpet, fra skade eller sykdom oppsto, til behandling var avsluttet. Den har også blitt omtalt i diverse medier.

I undersøkelsen kommer det tydelig frem at bruker/pasient i 2016 fremdeles har store problemer med å orientere seg ved valg av fastlege. Også her gikk vi ut i mediene og etterlyste mer informasjon om hver enkelt fastlege på helsenorge.no.

I 2017 er grunnleggende informasjon fremdeles ikke på plass.

FORBRUKERPASIENT? I en kronikk i Dagens Medisin (11/2017) spekulerer lege Trond Nordseth i om Forbrukerrådet muligens kan tenkes å reise fane for pasienten som ønsker B-preparater eller lege som er slepphendt med sykmeldinger.

Det ser ut til at Nordseth tegner et bilde av «forbrukerpasienter» – som jegere på stadig jakt etter leger som har latt seg korrumpere til passive leverandører av pasienters bestilling. Dette er ikke det bildet vi ser. Vi ser gjennom våre mange studier og undersøkelser at i pasient-/legerelasjonen finnes det et stort misforhold i makt.

Tidligere i år arrangerte vi et frokostseminar hvor vi adresserte denne ubalansen og forbrukernes opplevelse av å møte leger som ikke kommuniserer med dem. Seminaret trakk full sal på Litteraturhuset, og både før og etter seminaret har vi opplevd stor pågang av helsepersonell som har kontaktet oss for råd.

DIALOG, JA TAKK! Vi har jevnlige møter med organisasjoner innen helsevesenet, og vi møter gjerne flere. Vi er åpen for samtaler rundt grensedragning. Hvor langt skal pasienters grunnleggende rettighetsvern gå? Har vi, eller kan vi tenkes å få pasientrettigheter som umuliggjør legers medisinfaglige suverenitet?

Alene sitter vi ikke med fasiten, men Forbrukerrådet er alltid åpen for dialog.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanse:

1) NOU 21/1995 for en grunnleggende beskrivelse av forbrukerapparatets organisering.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2017