ÅPNE FOR ENDRINGER: – Vi ønsker oss en bedring av tilbudet til dem med somatiske og psykiske lidelser når LAR integreres i helseforetakene. Dette har vist seg å være vanskeligere enn vi hadde håpet på, sier professor emeritus Helge Waal. Arkivfoto Foto:

Færre nye rusmisbrukere inn i LAR

I fjor økte tilveksten til LAR med bare 109 ruspasienter. – Kan hende må vi endre noe av opptaksmåten for hvordan LAR er lagt opp i dag, mener professor emeritus Helge Waal.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Alle helseforetakene har LAR-tiltak, og modellen er landsdekkende. Men samtidig som veksten avtar, sier vel det at vi ikke når så mye mer med utbygging. Helge Waal, professor emeritus

I alt 7554 pasienter, med en snittalder på 44, 3 år, er i legemiddelbasert assistert rehabilitering (LAR) for rusmisbruk. Det fremgår av en ny rapport fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)

Statusrapporten for LAR i 2016 viser at veksten i LAR fortsetter å avta. Mens det i fjor kom 109 nye pasienter inn i LAR, var antallet på over 600 i årene til og med 2011.

I 2012 var tilveksten på 384 pasienter og har sunket i årene etterpå.

Begrenset nytte av utbygging
Bak rapporten står blant andre professor emeritus Helge Waal, som har jobbet med LAR i en årrekke.

– Den lave tilveksten kan være et tegn på at vi nærmer oss en øvre grense for hvor stor andel av brukerne vi når med denne formen for behandlingen. Det kan være flere årsaker til dette, som at en stor andel av tunge stoffbrukere ikke er opiatavhengige. Og denne gruppen er egentlig ikke aktuelle for LAR.

– Kan hende må vi endre noe av opptaksmåten for hvordan LAR er lagt opp i dag, og kan hende må vi være åpne for endringer, i dialog med blant andre brukerorganisasjonene, sier Helge Waal til Dagens Medisin.

– Det du sier er at dagens opplegg ikke er godt nok?

– Alle helseforetakene har LAR-tiltak, og modellen er nå landsdekkende. Det er et positivt trekk. Men samtidig som veksten avtar, sier vel det at vi ikke når så mye mer med utbygging, men snarere må nyansere måten vi gjennomfører dette på, svarer Waal.

Dekningsgrad på 60 prosent
Han legger til at noen vil takke nei til LAR.

– Vi må være klar over at det ikke er mulig å nå alle, ikke alle ønsker behandling.

Waal viser ellers til at den siste LAR-rapporten antyder at dekningsgraden for LAR er på 40 prosent, det vil si den andelen av målgruppen som er i behandling.

– Tallene er blitt misforstått, og i realiteten har vi i Norge en dekningsgrad på 60 prosent. Dette er likevel for lavt, bemerker Waal.

Liten psykiatrisk hjelp
Mer enn hver tredje i LAR har alvorlige fysiske plager, en andel som er på linje med tidligere år. Og én av fem i LAR rapporterer om depressive symptomer siste måned.

Få LAR-pasienter har oppfølging fra psykisk helsevern. På landsbasis var andelen som var i psykiatrisk behandling på 14 prosent, ifølge rapporten. Det er omtrent en like stor andel som tidligere.

– Andelen med psykiske og somatiske lidelser er høy. Vi ønsker oss en bedring av tilbudet når LAR integreres i helseforetakene. Dette har vist seg å være vanskeligere enn vi hadde håpet på. Dette skyldes dels at ikke alle pasientene ønsker den typen behandling som tilbys, men også at psykisk helsevern ikke alltid strekker seg ut etter disse pasientene.

– Det er en oppgave å komme lengre i å møte disse pasientene. Og det krever et fungerende kommuneapparat og rehabiliterings-tilbud på kommunenivå, sier Waal.

Han mener samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er viktig.

– Det samme gjelder somatikken. Et mangeårig rusliv medfører somatiske lidelser som ikke bestandig kan behandles til friskhet. En svært stor andel må nok leve med betydelig fysiske helseutfordringer. Det kreves et godt samarbeid mellom fastlegene og somatiske kolleger i sykehusene for å kunne hjelpe disse.

Halvparten fornøyd
Drøyt én av to sier de er fornøyd med behandlingen i LAR, en litt høyere prosentandel enn tidligere år. Hver femte angir at de er mellomfornøyd, og 6 prosent er direkte misfornøyd med behandlingen.

Det påpekes i rapporten at tallene riktignok er usikre siden over 20 prosent - en vesentlig høyere andel enn tidligere år - ikke har svart hva de mener.

– Når vi har stor gruppe med alvorlige rusproblemer som må tilpasse seg en behandling som krever en del av dem, er 52 prosent kanskje ikke et så dårlig resultat, selv om vi ønsker at flere er fornøyd, kommenterer Waal.

Powered by Labrador CMS