Fornuft, følelser – og forskning

Til tross for mistilliten til eksperter har de fleste stor tillit til fastlegen sin.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Ingrid Cameron (f. 1996) er medisinstudent ved Universitetet i Oslo

NYLIG MARSJERTE mennesker verden over i demonstrasjonstog til støtte for vitenskapen. Den såkalte «March for Science» var en reaksjon særlig på de siste årenes fremvekst av vitenskapsskepsis.

Manglende tillit til moderne vitenskap er et problem, også for helsevesenet.

EKSPERTFORAKTEN. Forestillingen om at «det naturlige er det beste» og at man selv er ekspert på egen helse, har slått rot i mange menneskers bevissthet, godt hjulpet av avisoppslag om «supermat» og restriktive dietter. I forlengelsen av dette blir helsepersonell anklaget for å løpe legemiddelindustriens ærend og skrive ut medikamenter som til syvende og sist gjør mer skade enn nytte.

En slik mistro til ekspertene på feltet har blant annet gitt seg utslag i motstand overfor vaksiner. I tillegg er den nok med på å forklare den utstrakte bruken av såkalt alternativ behandling, behandlingsformer som er basert på faktisk forskning i samme grad som at alternative fakta er basert på realiteter.

FOLKEOPPLYSNING. I en kommentar i Aftenposten (22. april) omtaler Knut Olav Åmås noen av forskningens utfordringer; at den er «innkapslet og allment uforståelig», og «den er fragmentert og gir ikke forståelse av helheter og bredere sammenhenger». Samtidig florerer det av mer eller mindre upresise, populærvitenskapelige fremstillinger av forskningsresultater, som til tider er svært motstridende. Under slike forhold er det ikke til å undres over at mange mister tillit til vitenskapen.

Forsøk har blitt gjort på å gjøre vitenskapelige funn tilgjengelige for folk flest, og TV-programmer som Folkeopplysningen på NRK har gjort sitt for å avlive myter om kosthold og alternativ behandling. Likevel kan man spørre seg om dette har den ønskede effekten. En person som er hellig overbevist om at eksperter er upålitelige og at homeopati virker, vil neppe endre mening av at en ekspert sier det motsatte på TV.

LEGENS ROLLE. I den grad vi mennesker liker å kalle oss selv fornuftsvesener, er svært mange av valgene og oppfatningene våre styrt av følelser. Mot et emosjonelt standpunkt nytter det sjelden med fornuft, da man gjerne søker informasjon som stemmer med det synet man allerede har, og i mindre grad vektlegger informasjon som strider imot egen virkelighetsoppfatning.

Likevel er det håp. Til tross for mistilliten til eksperter har de fleste stor tillit til fastlegen sin. En fastlege kombinerer rollen som fagperson med rollen som medmenneske, og klarer ideelt sett å møte pasientene på det relasjonelle planet. Ved å ta seg tid til pasienten, ved å ta vedkommende alvorlig, kan man som lege bidra til å bygge ned ekspertforakt og legge et grunnlag for god kunnskapsformidling og effektiv behandling.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/2017

Powered by Labrador CMS