– Vi oppnår gode behandlingsresultater på hjerteinfarkt og hjerneslag

– Det som er spesielt med denne studien, er at vi har koblet pasientforløp på individnivå med dødelighet ut over det første sykehusoppholdet. Tidligere har dødelighet i internasjonale sammenlikninger vært målt under sykehusinnleggelsen, noe som har vært et mangelfullt mål, sier Tor Iversen, professor ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han har sammen med sine kolleger Terje P. Hagen og Tron A. Moger, arbeidet med Norges bidrag i EuroHOPE, et prosjekt som sammenligner behandlingsutbytte og –kostnader mellom europeiske land. Sykdommene som ble sammenlignet var hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd, alle har relativ høy dødelighet.  

Ikke årsaksforklaringer 
De norske dataene er hentet fra pasientregisteret og dødsårsaksregisteret i perioden 2009 til 2013. Landene som sammenlignes er Danmark, Ungarn, Sverige, Finland, Norge og Italia.

– Norge og norske pasienter oppnår gode behandlingsresultater sammenlignet med de andre landene i studien, spesielt på hjerteinfarkt og hjerneslag. Der kommer vi best ut på lavest dødelighet etter ett år. Ungarn ligger høyest på dødelighet, sier Iversen.

Studien forklarer imidlertid ikke hvorfor Norge har gode resultater på behandlingsutbytte og –kostnader på nettopp hjerteinfarkt og hjerneslag.

– Neste stadium i prosjektet blir å undersøke bakgrunnen som fører til disse forskjellene, og hva slags organisasjonsmønstre som gir gode resultater. En mulig forklaring på at Norge gjør det godt på hjerteinfarkt over tid, kan være nettopp fordi behandlingen er godt organisert, sier Iversen. 

– Oppmuntring til videre studier
Norge gjør det imidlertid ikke like godt på dødelighet etter hoftebrudd. Italia har den laveste dødeligheten etter ett år, mens Ungarn også her har høyest dødelighet. Norge, Sverige og Finland gjør det tilnærmet likt de seneste årene, mens Danmark ligger betydelig høyere enn de andre nordiske landene.

– Heller ikke her vet vi noe om årsaken bak, så foreløpig må resultatene tale for seg. Vi tror imidlertid slike undersøkelser kan være en oppmuntring til å gjøre nærmere studier om årsakene, avslutter Iversen.