PÅ KREFTKONFERANSEN: OUS-lege Olesya Solheim har selv forsket på seneffekter etter kreftbehandling. Hun oppdaterer seg på siste forskningsnytt i Chicago for femte år på rad. ASCO-konferansen har cirka 40.000 deltakere. Foto: Målfrid Bordvik

Færre får senvirkninger etter barndomskreft

Stadig flere overlever barnekreft. De som overlever har også mindre risiko for alvorlige senvirkninger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

CHICAGO, ASCO: De positive funnene ble presentert under den prestisjefylte ASCO-kongressen i USA, som samler kreftleger fra hele verden. En omfattende studie med data fra over 23.000 amerikanske barn som har overlevd kreft, viser at stadig færre utvikler alvorlige helseproblemer senere i livet som følge av kreftbehandlingen de fikk som barn.  

Blant barna som ble diagnostisert på 1990-tallet var det 8,8 prosent som hadde fått alvorlige helseproblemer 15 år senere. For barna som ble diagnostisert på 1980-tallet fikk 10,1 prosent slike senvirkninger, mens andelen var 12,7 prosent blant dem som ble syke på 1970-tallet.

– Våre funn viser at kreftoverlevere som er diagnostisert og behandlet i mer moderne behandlingsperioder, gjør det bedre. Ikke bare blir flere barn kurert, men de har også lavere risiko for å utvikle alvorlige helseproblemer senere i livet, sier Todd M. Gibson ved St. Jude Children’s Research Hospital i Memphis, som har ledet studien. 

Les abstraktet her.

– Mindre overbehandling
Overlege Olesya Solheim ved avdeling for gynekologisk kreft på Oslo universitetssykehus, gleder seg over den positive utviklingen.

– Dette gjenspeiler progresjonen i kreftbehandlingen. Vi er blitt mer opptatt av å ikke overbehandle, samtidig som mer moderne og målrettet stråling forårsaker mindre plager, sier Solheim, som også er tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling.

Hun tror vi vil se ytterligere reduksjon i forekomsten av senvirkninger i årene som kommer.

Studien viser at barnekreftoverlevende i dag er mindre utsatt for både endokrine-, gastroinstestinale og nevrologiske tilstander enn tidligere. Færre utvikler også nye kreftformer.

Ingen reduksjon i hjertesykdom
Forskerne fant imidlertid ingen reduksjon i forekomsten av alvorlige eller livstruende hjerte- og lungesykdommer.

 – Vi var litt overrasket over at forekomsten av alvorlig kardiovaskulær sykdom ikke gikk ned, ettersom dødsfall fra hjerte- og karsykdom blant overlevende er redusert de siste tiårene. Dette er en påminnelse om at overlevende fortsetter å ha økt risiko for alvorlige helseproblemer sammenlignet med resten av befolkningen, og at de må følges nøye opp, uttaler førsteforfatter Gibson i en pressemelding.

Forskerne har samlet inn dataene ved hjelp av spørreskjemaer, og studien er statlig finansiert.

Særlig positivt for nyrekreft
Fra 1970 til 1999 har utviklingen vært særlig positiv for overlevere etter Wilms’ tumor, en sjelden type nyrekreft – og for Hodgkins lymfom, en form for lymfekreft. Nå får fem prosent av overlevere etter Wilms’ tumor alvorligere helseproblemer senere i livet, mens tallet var 13 prosent 30 år tilbake.

For Hodgkins lymfom er forekomsten reduser fra 18 til 11 prosent. Også for hjernesvulsten astrocytoma og akutt lymfoblastisk leukemi går utviklingen i riktig retning. 

Forskerne fant derimot ingen reduksjoner i alvorlige helseproblemer blant overlevende etter kreftformene nevroblastom, akutt myelogen leukemi, bløtvevssarkom og osteosarkom.

Forskerne har planer om å følge kreftoverleverene videre og gjøre flere analyser.

Dagens Medisin dekker kreftkonferansen ASCO i Chicago. Les alle sakene våre her og meld deg på vårt daglige nyhetsbrev.

Powered by Labrador CMS